Skolene forsømmer datareform

Aftenposten.no har i dag en artikkel om datasituasjonen i skolene. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet står det at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene forteller Aftenposten.no

Digital kunnskap skal være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge den nye læreplanen. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

260 000 elever går på skoler der minst seks elever må dele én maskin. Leder Morten Søby i forskningsnettverket IT i utdanningen (ITU) mener det bare kan være maks fire personer pr. maskin for at elevene skal kunne klare målene i den nye læreplanen. Ni av ti elever går da på grunnskoler i kommuner som ikke oppfyller et slikt krav.

– Konsekvensen blir at man ikke kan gjennomføre skolereformen etter ambisjonene og mål politikerne har satt, mener Søby.

Han hevder situasjonen faktisk er verre enn tallene skulle tilsi. Mange av PC’ene er gamle eller i ustand. Maskinene er ofte utilgjengelig for elevene, i et eget datarom som må bestilles av læreren på forhånd.

– Tenk om seks elever skulle dele blyant og bok når de lærte å lese og skrive. Da skjønner alle at det hadde vært vanskelig å knekke lese- og skrivekoden, sier Søby.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for de store forskjellene. Han betrakter den nye læreplanen som en marsjordre til skoler som ikke har fått orden på dataparken. Djupedal forventer at de økte bevilgningene til kommunene brukes i tråd med de politiske signalene Regjeringen har gitt.
– Digitale skillelinjer kan bli sosiale klasseskiller. Skolen må ikke fremstå som et teknisk museum, påpeker kunnskapsministeren.

Les mer på:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1273805.ece.

Lærerne raser også i Oslo

Oslo kommune har lagt fram sitt tilbud til ny arbeidstidsavtale, nesten identisk med KS sitt tilbud.

– Dette er helt uakseptabelt for oss, og det vet arbeidsgiver, sa Terje Vilno til rasende arbeidsplasstillitsvalgte som var samlet onsdag. Lederen i Utdanningsforbundet Oslo hadde håpet at Oslo kommune ville spille på lag med lærerne. Han måtte konstatere at så ikke er tilfelle.

– Lærerne trenger tid til for- og etterarbeid for å gi god undervisning. Mer undervisningsarbeid betyr at vi får mindre tid til å gjøre det som gjør oss til dyktige og inspirerte lærere når vi er i klasserommet, sier han.

Les hele artikkelen på:
http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____35065.aspx
.

Streik

Torsdag 30.mars ble vi tatt ut i streik. Dette grunnet det skandaløse «tilbudet» fra KS om at alle tidligere arbeidstidsavtaler skulle legges til side: Hver lærer kan risikere å måtte undervise opptil 43 timer i uken. Når skal man i det hele tatt få tid til for og etterarbeid; foreldrekontakt og møter med de man er på trinn med?

Også lederen av Utdanningsforbundet var opprørt: NA24.no intervjuet henne:

– Med denne markeringen vil vi rope et varsku om at KS med sine krav vil ødelegge den norske fellesskolen. Vi er som dere skjønner rasende. Midt i gjennomføringen av kunnskapsløftet trer KS nedover hodene våre et krav som vi ikke har sett maken til i noe EØS-land, sier Hjetland.

Bakgrunnen for streiken er KS ønske om å ta fra lærerne den avtalefestede arbeidstiden. KS ønsker at det skal være opp til hver enkelt skole og kommune å forhandle arbeidstid, mens lærerne vil ha en sentral avtale med lik arbeidstid for alle. Utdanningsforbundet mener at lærernes arbeidsbelastning har økt, uten at det kommer elevene til gode. Dette har også vinterens rapport fra Fafo omkring den nye arbeidsavtalen vist.

– KS vil ta bort de nasjonale rammene for undervisning. Men alle veit jo at vi må ha tid til å forberede timene og rette arbeid. De svakeste elevene i kommuner med dårligst økonomi vil bli rammet, sier nestleder Per Aahlin i Utdanningsforbundet.

Vi streiket torsdag fra kl 1215 og ut skoledagen. Vi møttes først til et kort møte på personalrommet, før vi gikk i tog fra Grusbana ved Marikollen til Rådhuset. Her ble det lest opp appell og overlevert brev til kommunens representant.

Senere samme kveld var jeg med på årsmøtet i Utdanningsforbundet i Rælingen. Det ble et spenndende valg på hvem som skulle være Hovedtillitsvalgt. Men navnet på den som vant husker jeg strengt tatt ikke akkurat nå hehe 🙂

13 uker fri i året

Norske lærere jobber bare 39 av årets 52 uker. Til gjengjeld må de jobbe mer enn en time ekstra hver dag så lenge skoleåret varer. Det er Stavanger Aftenblad som har tatt seg bryet med å skrive en artikkel med en oversikt over lærernes faktiske arbeidsår:

En fulltidsansatt lærer i det norske skoleverket må jobbe like mange timer som andre norske arbeidstakere. For de fleste utgjør et årsverk knapt 1700 timer når helger, ferier og helligdager er trukket fra. Men lærerne må gjøre unna hele årsverket på bare 39 uker.For å komme opp i 1687,5 timer, må lærerne jobbe 43,3 timer i uka. Det tilsvarer mer enn en time «overtid» hver dag.

Arbeidstid: Lærernes årsverk er 1687,5 timer, ifølge KS. Ifølge Nasjonalregnskapet og Arbeidsdirektoratet varier størrelsen på et årsverk både mellom næringer og fra år til år.
Et standard årsverk med fem uker ferie og 37,5 timers uke, utgjør mellom 1690 og 1700 timer årlig.
Barneskolelærerne å være på skolen 1300 timer i året (bundet tid). Resten av tida kan læreren disponere fritt til forberedelser, kompetanseutvikling, etc. KS vil nå rive ned skillet mellom undervisningstid og tid til annet pedagogisk arbeid i den sentrale avtalen.

Avspasering: Lærerne har undervisning i 39 uker. Øvrige yrkesaktive arbeider 45 uker og har ferie, pluss helligdagsfri resten. Forskjellen er at lærerne jobber mer enn 7,5 timer i de 39 ukene og avspasserer mens elevene har ferie. Ferie: Differansen på 6 uker mellom 39 uker og 45 uker er lærernes avspasering, ikke at lærerne har mer ferie enn andre.

Les hele artikkelen på http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article271541.ece.