Mandag denne uken tok jeg kartleggingsprøva i matematikk for 7.trinn på elevene: M7-prøva. Det er forsåvidt noe jeg har tatt hvert år med elevene: Da jeg tok over elevene i 5.klasse startet jeg med å ta M4-prøva. På slutten av 5.trinn tok jeg så M5; og i fjor vår M6.
Prøvene er laget av PP-Tjenestens Materiellservice. Dette er et firma som leverer utredningsmateriell, pedagogisk materiell og litteratur om pedagogiske og psykologiske tema til PP-tjenesten og skoler. Firmaet leverer også STAS – Standardisert Test i Avkoding og Staving som vi i Rælingen bruker i norskfaget.
M-prøvene består av i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9. Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9).
Firmaet skriver at formålet med prøvene er å:
- Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Prøvene kan også være et godt hjelpemiddel ved utarbeiding av individuelle læreplaner.
- Prøvene kan også generelt være til hjelp i forbindelse med planleggingen av undervisningen i matematikk, både når det gjelder enkeltelever og klassen som sådan.
- Prøvene bygger på omfattende utprøvinger. Den endelige utprøvingen, som normtabellene for prøvene bygger på, omfattet et stort antall skoler og elever. Ved hjelp av disse normene, kan vi sammenligne resultatene i egen klasse med et stort utvalg elever på samme klassetrinn. Prøvene kan dermed også mer generelt være et godt hjelpemiddel i forbindelse med evalueringen.
- Prøvene er med hensikt «bygd over samme lest», og resultatene fra et år til et annet er i høy grad sammenlignbare. Bruker vi prøvene årlig eller med andre intervaller, vil det være mulig å følge elevenes utvikling innenfor matematikkfaget, på individ- eller klassenivå, og resultatene vil dermed kunne være en støtte i den videre planleggingen av undervisningen.
Jeg synes egentlig det er en fin prøve å ta: Elevene blir testet i de ulike mattedelene; som en oppsummering på hva de har lært igjennom skoleåret: Forøvrig har jeg gjennom hele skoleåret også hatt «fredagsprøver» i matte så og si hver fredag: En prøve i mattestoffet vi har hatt i løpet av uka. En fin måte for meg å se hvordan de ligger an; og hva de har fått med seg.
Det som jeg synes er spesielt fint med M-prøvene er at man i tillegg kommer ut med et resultat man kan sammenligne med et landsgjennomsnitt (ligger i lærerveiledningen); og at man på den måten kan se hvordan elevene ligger an også utenfor trinnet man har nå. Jeg synes det er litt betryggende også. Og gir også svar til mange foresatte. Prøvene har jeg også vist fram og snakket om på konferansetimene: Synes det er greit å ha noe konkret å snakke om; slik at det ikke bare blir synsing. Og slikt sett er M-prøvene fine.
Prøven gir også informasjon om man ligger under det som man forventer som nivå på trinnet; og slik at man på den måten får avdekket dette og forsøke sette inn tiltak på dette.
Men selvsagt er det også noe negativt med prøvene: Jeg synes for eksempel at de begynner å bli litt «gamle». F.eks en av oppgavene på slutten av M7-prøva bad elevene regne om fra tyske mark til norske kroner… Hadde kanskje ikke gjort noe med en oppdatering av enkelte oppgaver.
Når det gjelder forholdet til Kunnskapsløftet skriver også firmaet selv om dette:
I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole.
M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått.
Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever.
I vår ble også 30 elever på mitt trinn «plukket ut» av Utdanningsdirektoratet sammen med 2000 andre 7.klassinger til å være med å prøve ut en «pilotering» (prøve-prøve) av en nasjonal prøve i regning for 8.trinn. Prøven skulle være på data; og skulle ta 90 minutter. Datoen var torsdag 14.mai. På forhånd fikk vi info om at vi måtte øve på en prøve som lå åpent ute: Og elevene brukte også en god del tid på å forberede seg på denne prøven. Men problemet var at vi aldri klarte å få registrert våre brukere; ei heller fikk kontakt med noen ansvarlige som kunne hjelpe oss med dette. Derfor fikk vi ikke vært med på denne «piloteringen». Kanskje bra at Udir prøver ut slike prøver før de faktisk gjennomfører dem som ordentlige nasjonale prøver…
Tidligere har jeg også hatt elever som har tatt nasjonale prøver. Og det som slår meg er hvor liten nytte jeg som lærer føler at disse prøvene har; sammenlignet med tradisjonelle kartleggingsprøver som M-prøvene. De nasjonale prøvene blir jo nesten bare en media-jippo; hvor hovedformålet synes å være og rangere de ulike skolene. Med M-prøvene får jeg derimot informasjon om hvor den enkelte elevene ligger an; og ikke minst hva de sliter med. Jeg synes også det er interessant å følge den årlige utviklingen.
Håper bare at M-prøvene blir «modernisert» og «oppdatert»…
I Dagsavisen 19.mai fant jeg forøvrig denne interessante kommentaren Fremmer testkultur læringstørst? som tar for seg nettopp den økende testkulturen i skolen.
Kirstis rapport om arbeidet i Lærende nettverk ved ILS/UIO er nå lagt ut på nettet på nettverkets sider på ITU.no.