Lørdag. VM på ski. Og vinterferien er snart over. Må si disse fridagene har gått veldig fort. Ellers har det igjen vært en god del interessante artikler i media om skole; og / eller IKT: Og når jeg først har tid; tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om dem 🙂
NRK Hedmark fortalte om at stadig flere skoler bruker Lego i matte- og naturfagsundervisningen:
Da kunnskapsløftet kom i 2006 med krav om mer teknologi i skolen, eksploderte legobruken. I dag bruker over halvparten av alle grunnskoler lego i undervisninga. Elevene jobber med byggesett som er laget for skolebruk. De må forholde seg til detaljerte bruksanvisninger. De bygger en figur som kobles til en datamaskin når den er ferdig. Deretter programmerer de figurene til å lage lyd og bevege seg.
På min skole har vi også dette utstyret: Har selv brukt det en del; men det er en stund siden nå. En god påminnelse om å bruke utstyr man har tilgjengelig ved skolen.
Aftenposten.no skreiv om at man i barnehager lar fire–femåringer bruke PC til å lære og skrive og lese; og viser eksempel på dette. De forteller også om Arne Trageton og hans arbeid rundt dette: Hans strategi går ut på å lære barna å skrive før de lærer å lese – og det skal gjøres på PC.
Tidligere i samme avis har jeg også lest om at håndskriften har vanskelige kår: Tastaturenes inntog på skrivebordet fører til at folkets håndskrift forvitrer. Avisen bringer ulike synspunkter i debatten rundt viktigheten av å ha en håndskrift. Og jeg beit meg særlig merke i det Karlsdottir og Hekneby uttaler:
Professor Ragnheidur Karlsdottir skrev doktorgrad om håndskrift hos barn. Hun bekrefter at håndskriften også i skolen forvitrer. Hun synes ikke tiden er inne for å gi opp håndskriften.
– Det er veldig viktig å lære barn å lese gjennom å skrive bokstaver. For å redusere sin sårbarhet trenger informasjonssamfunnet mangfold, fleksibilitet og robusthet i sine kommunikasjonsmidler. Håndskriften er en del av samfunnsberedskapen. Det er ikke lurt å fjerne den mest robuste og minst sårbare kommunikasjonsmetoden. Og fremdeles noterer studentene for hånd i forelesningene. På eksamen er det en forutsetning at sensor forstår det de skriver, mener hun.
Greta Hekneby ved Høgskolen i Telemark har skrevet læreboken om håndskrift for lærerstudenter. Hun mener interessen for håndskrift har økt i det siste. Både foreldre og lærere i videregående skole er nå opprørt over det lave nivået, forteller hun.
– Det hender vi ikke kan lese hva studentene skriver på eksamen. Folk forteller at de er triste over at de ikke kan skrive penere. Lærerne må jo kunne skrive selv for å undervise i håndskrift og skrive på tavlen. Før 70-tallet var det egne lærere som lærte barna å skrive. Det er klart det var mye bedre. Kanskje kunne lærere med utdanning innen kunst og håndverk ha dette som oppgave i fremtiden. Tanken er i hvert fall verdt å drøfte før en kaster håndskriften på båten, mener hun.
NRK.no har også en interessant artikkel: At nettbrett er barns blyant og papir. Å bruke nye teknologiske innretninger er like naturlig for dem som blyant og papir er for oss.
Aftenposten.no skriver også at bruken av Facebook kan medføre at man føler seg mindreverdig: Ved at man stadig ser hvilke flotte ting andre gjør; og sammenligner det med sin egen hverdag. Facebook bekrefter den nagende mistanken om at andre lever et langt bedre liv.
I Sunnmørsposten har det også vært en del oppslag om bruken av Facebook og sosiale medier i skolen: Enkelte vil forby bruken i skolen; mens andre viser til at man trenger å lære opp elever til å bli en del av dagens samfunn. Det var vel strengt tatt også tidligere i vinter spørsmål om man skulle stenge for slik bruk også i min kommune; men det endte med at de ikke gjorde det fordi de fant ut at de elevene som virkelig vil ut på slike nettsider; alltids kan finne smutthull i eventuelle sperringer som settes opp. Og det virker forøvrig også som om de fleste har smarttelefoner nå; med ditto tilgang til de nevnte tjenestene.
I Aftenpostens Oslopuls kan man også lese om en trend i skoler i Oslo om «blikking»: Ifølge ungdomsskoleelevene som avisen snakket med starter de fleste konflikter blant ungdom med «blikking». Det begynte med blikking. Så slang de med leppa til hverandre, og til slutt endte det i slåsskamp.
Den samme avisen forteller også at det har skjedd et stemningsskrifte i lederstiler de siste årene: Man har fått fra å ha et fokus på trivsel og myk ledelse; til i stedet å få et fokus på måltavler og rapporteringssystemer. I organisasjonslivet skifter motene stadig raskere.
Ellers er det også flere artikler som igjen fokuserer på det negative ved norske skoler:
NRK.no viser til en undersøkelse som forteller at svært få lærere vil bli i jobben: Bare 15 prosent av lærere i grunnskolen og videregående skole er sikre på at de vil stå i jobben til de pensjoneres. Det vil jeg si er et svært lavt tall; og burde føre til at tiltak settes inn for å forbedre dette.
Aftenposten.no viser også til en undersøkelse som forteller at lærerne har hatt en negativ lønnsutvikling de siste årene: Lønnsløftet lærerne opplevde på begynnelsen av 2000-tallet, er etter hvert spist opp. Lærerne har en vekst fra 2005 på 21,4 prosent, mens statsansatte har 27,8, alle kommunalt ansatte 26 og industrifunksjonærer 28 prosent. I artikkelen kan man også lese at lærernes arbeidsgiver, KS, ikke har prioritert lærerne: I 2003 ble lønnsansvaret for skolen overført til kommunene. Deres arbeidsgiverforening KS har ikke prioritert lærerne.
NRK Hordaland fortalte om undersøkelsen som viste at lærerne drukner i papirarbeid: Og tirsdag i vinterferien var det da også tid for at man skulle debattere tidsbruken til lærerne i Stortinget: Ved at de diskuterte rapporten fra tidsbrukutvalget. Vet ikke helt om de kom fram til noe; annet enn at de skal se mer på saken.
Aftenposten.no har også en kommentarartikkel som fokuserer på at frustrasjonen blant lærerne er til å ta og føle på. Men du hører den ikke. Og i denne artikkelen kommer det frem flere synspunkter på hvorfor så få lærere er med i den offentlige debatten; for eksempel ved at man ikke for lov av sin arbeidsgiver. For min egen del må jeg si at det mest handler om at jeg har liten tid til å skrive; og så tror jeg strengt tatt ikke så mange er særlig interessert i barneskolen; mht disse diskusjonene.
Forøvrig er det også godt at man i media også kan finne folk som fokuserer på det positive ved det å være lærer: Liv Marie Schous kommentar i Aftenposten: «Å vere lærar er ikkje botn, men toppen, det finst ikkje betre yrke»; skriver hun.
Og akkurat for meg nå; må jeg si meg enig 🙂
Lokalavisa Fjuken.no forteller forøvrig om et spennende prosjekt i Vågå-skolen: Et tverrfaglig prosjekt som har munnet ut i musikalen «Barnas Klimakonferanse» i Vågåhallen. Spennende og interessant; og ikke minst en påminnelse om at skoledagen også i 2011 ikke trenger å bare være fokusert på økende teoritisering, kartlegging og dokumentasjon.