Måned: desember 2012

Publisert

Innføringen av heldagsskolen i Danmark

Jeg må si det er en dramatisk førjulstid for danske lærere; med innføringen av heldagsskolen. Dette er en reform som medfører at elevene skal ha lengre skoledager: Fra de små elevene som nå skal ha minst 30 timer i uken; til de store som nå skal ha minst 37 timer i uken. Men det spesielle med denne danske skolereformen er at den åpenbart ikke skal koste noe særlig mer økonomisk for staten. Tvert i mot skal «finansieringen» av heldagsskolen sikres ved at den enkelte lærer nå må undervise langt flere timer; og samtidig må den enkelte lærer «effektivisere» (altså bruke mindre tid på) sitt for- og etterarbeid; kollegasamarbeid; møter; og foreldrekontakt.

Eller som det står i forslaget fra regjeringen:

«Den sammenhængende skoledag indebærer, at eleverne tilbringer mere tid sammen med lærerne. Det kan opnås ved en bedre brug af de eksisterende ressourcer og forudsætter især en mere fleksibel anvendelse af lærernes arbejdstid».

De danske lærerne og deres organisasjonene er selvsagt motstandere av at de må undervise mer; og ha mindre tid til for-og etterarbeid; og de nekter nå å gå med på denne nye avtalen. Den danske regjeringen på sin side synes å være like fastlåst på at de vil ha gjennom denne heldagsskolen; og har truet med lockout; noe som ikke tidligere har skjedd i Danmark.

”Det er ufatteligt, at regeringen tilsyneladende mener, reformen kan finansieres ved, at lærerne skal være dårligere forberedte til undervisningen”, sier lederen av de danske lærerne (DLF) Anders Bondo. Men han sier samtidig at han er glad for forsalget om at elevene skal ha flere undervisningstimer; og forslaget om at lærerne skal ha linjefagskompetanse i de fagene de underviser i. Han er også fornøyd med forslaget om at undervisningen skal ha praktiske elementer, som utfordrer både de dyktigste elever og de med særlige behov.

Men som han sier til lærernes fagblad: Folkeskolen.dk:

«Det giver ikke mening at give eleverne flere timer, hvis kvaliteten i undervisningen falder. Det afgørende for elevernes udbytte af undervisningen er ikke antallet af timer, men indholdet i de timer, de har. I Finland, som er kendt for sine fremragende resultater i folkeskolen, har eleverne færre undervisningstinmer end i Danmark. Det aførende er, hvad der sker i timerne – kvalitet frem for kvantitet. Og kvalitet kræver ordentlig forberedelse».

Her hjemme i Norge er det også snakk om innføring av heldagsskolen: Dog har jeg ikke hørt hvordan denne norsk heldagsskolen skal finansieres. Men det interessante er at KS er ganske åpne på at de ønsker å forandre på arbeidstidsavtalen også her i Norge: Ved å la det bli mer opp til rektor (altså kommuneøkonomien) å bestemme hvor mye tid hver enkelt lærer skal ha til undervisning; for- og etterarbeid; samarbeid med andre lærere; møter; og foreldresamarbeid. Med en slik modell kan man som lærer også her i Norge måtte oppleve at man kan komme i en situasjon hvor man må undervise flere timer i en kommune med dårligere økonomi; enn i en kommune som har bedre økonomi. Og selv om man kom til enighet med KS i år; er det likevel viktig at også Utdanningsforbundet her hjemme; følger nøye med på det som nå skjer i Danmark.

For de som er interessert i mer informasjon anbefaler jeg nettsidene til de danske lærerne www.folkeskolen.dk.

Publisert

Om å bruke Skype i undervisningen: Mystery Skype

Via Twitter kom jeg over en veldig smart metode for å kommunisere med andre klasser på nettet: «Mystery Skypes«. Dette er en metode som går ut på at man som lærer avtaler med en annen lærer; enten i sitt eget land eller i utlandet; om å delta i mysteriejakten «Mystery Skypes». Og når elevene er innlogget på Skype med den andre klassen; skal elevene forsøke å finne ut hvor denne klassen er fra. Og man skal ved hjelp av bestemte oppgaver og regler; finne ut hvor den andre klassen er fra: Ved å stille spørsmål og komme med hint; annenhver gang. Alt foregår via Skype på den interaktive tavlen i klasserommet til elevene (eller foran en pc i klasserommet for de som ikke har tavle). I forkant har lærerne snakket seg i mellom; bestemt reglene; avtalt møtetidspunkt; og forberedt sine elevene godt.

Dette må jeg si virker som en veldig spennende; og ikke minst en veldig motiverende måte; å lære om andre steder og mennesker. Og via Twitter, blogger og Youtube- videoer, kan man lese om fornøyde lærere som har hatt spennende timer med sine elever; og knyttet vennskap på tvers av nettet; ved å bruke denne metoden. Og skattejakter (mysteriejakter) er jo alltid populært 🙂

Jeg har ikke egne elever i år, men jeg har veldig lyst til å prøve ut denne metoden når jeg igjen får mine egne elever. Her er en beskrivelse av metoden: Slik jeg har forstått den etter å ha lest / sett om det på Twitter, blogger, og videoklipp.

Jeg benyttet meg av oppskriften jeg fant på bloggen til Pernille Ripp: Men jeg har oversatt og tilpasset den til norske forhold.

Det første man må gjøre er å komme i kontakt med andre lærere: Dette kan man enten gjøre på Twitter med hashtaggen #mysteryskype; ellers så fins det egne wikier som man kan registrere seg på. «Mystery State/Country Skyping» – wikien har god informasjon om mysteriejakten; i tillegg kan man registrere seg via et skjema på wikien; slik at man kommer i et register. Man kan også se rett i registeret; for å finne lærere man vil kontakte. I registeret er det oversikt over sted og klassetrinn.

Når man så har kommet i kontakt med læreren; og avtalt tidspunkt; må man forberede sine elever godt. Pernille Ripp har laget en fin inndeling av oppgaver for de forskjellige elevene (disse kan man tilpasse etter elevantallet; og andre forhold): Slik at hver elev i klassen har en bestemt oppgave i forbindelse med dette skype-møtet.

  1. Den første gruppen er de elevene som ønsker velkommen; og som gir noen kule fakta om klassen: Uten å gi for mye hint om hvor skolen er.
  2. Den andre gruppen er spørsmålsstillerne: Altså de elevene som stiller spørsmål; og som leder ordet i klasserommet. Disse kan være de samme som de som svarer på spørsmålene.
  3. Spørsmålssvarerne: De elevene som svarer på spørsmålene fra den andre skolen. Disse bør ha gode faktakunnskaper om stedet / landet hvor skolen er.
  4. Tenke-gruppen: En gruppe med elever som prøver å finne ut hvor den andre skolen er. Ved å diskutere; og flette sammen hintene som de har fått så langt.
  5. Skrive-gruppen: De elevene som skriver ned alle spørsmålene og svarene; til senere bruk.
  6. Google maps-gruppen: To elever som bruker Google maps for å studere terrenget og sette sammen hintene; til hvor den andre skolen er.
  7. Atlas-gruppen: To elever som bruker atlas og andre kart for å finne ut hvor den andre skolen er.
  8. Hint-gruppen: Altså de elevene som har ansvaret for hintene elevene har laget på forhånd: Må jobbe i tett kontakt med de elevene som stiller og svarer på spørsmålene.
  9. Løper: En elev som kan løpe fra gruppe til gruppe med informasjon.
  10. Fotograf. En elev som tar bilder av timen.
  11. Videofotograf: Noen elever som tar opp film av skype-samtalen.
  12. Hint-markering: En gruppe med elever som bruker hintene for å krysse av på et kart hvilke steder det ikke kan være.
  13. Problemløser: En elev som hjelper de andre gruppene med ting som skjer.
  14. Avslutter: Den eleven som på en fin måte avslutter samtalen; etter at man har funnet ut hvor de ulike skolene er.

Så er det å bestemme hvilken klasse som skal starte å stille spørsmål: Og slik jeg har forstått det er det «ja/nei»-spørsmål de stiller hverandre. Og hvis det blir «ja-svar»; får denne klassen lov til å stille et nytt spørsmål. Blir det «nei-svar» er det derimot den andre klassen som får stille et spørsmål. Elevene kan, når det er deres skoles tur, gjette om de har riktig svar på hvor skolen holder til. Og forhåpentligvis finner begge klassene ut; hvor den andre klassen holder til.

For å lese om en konkret «Mystery Skypes»-time; anbefaler jeg bloggen til Mrs. Yollis: Hun har beskrevet godt; og detaljert hvordan en slik time har vært. Med detaljert tekst og bilder. Mr. Avery har også en fin forklaring på sin blogg. Dessuten anbefaler jeg lærersidene til Skype; her finner man egne sider om nettopp «Mystery Skypes» (se også skjermbildet under fra denne siden):

Jeg må si dette høres ut som en veldig spennende metode; som jeg har lyst til å prøve. Og hvis noen vet om noen norske lærere som benytter seg av denne metoden i sine klasserom; hadde det vært fint om jeg kunne fått tips om dem / deres blogg.