I dag kom svaret på uravstemningen om man skulle godta den nye arbeidstidsavtalen eller ikke: Og det ble denne gangen et klart flertall for å si ja til avtalen.
Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg om de tre ukene vi var i streik.
Etter at det ble et klart nei til den første uravstemningen i juni, gikk vi inn i sommerferien med uvissheten om det kom til å bli streik eller ikke. Onsdagen før vi skulle begynne med planleggingsuka (3. august) fikk så lærerne på den skolen jeg arbeider på SMS fra Utdanningsforbundet: Vi var tatt ut i streik fra mandag 11. august. Vi skulle så møte opp på Gjøvik arbeidersamfunn den mandagen klokken 09.
Da vi møttes fikk vi informasjon om hvordan streiken var lagt opp, hva som var forventet av oss som streikende. De som satt i streikestyret ble presentert, og det ble holdt appell fra streikelederen.
Vi fikk også utdelt streike t-skjorte og informasjon som vi kunne lese oss opp på til vi skulle stå på streikestand. Vi måtte også registrere oss med lønnsopplysninger, i og med at vi ikke fikk lønn fra kommunen, men måtte få streikebidrag fra Utdanningsforbundet.
Vi stod streikevakt utenfor skolen, i tillegg hadde vi streikestand på forskjellige steder i Gjøvik.
Vi delte oss inn i ulike arbeidsgrupper: Kaffe og matlaging, musikk og sang, avisskriving og fotogruppe. Jeg ble med i fotogruppa. Det ble laget flere sanger, som ble fremført på forskjellige møter og arrangementer.
Onsdag 20. august var det et stort arrangement hvor vi gikk i tog gjennom Gjøvik fra Fjellhallen og til scenen på Gjøvik gård. Her var det taler og appeller, i tillegg til musikk og sang.
Ellers gikk dagene med til å møte opp for registrering (mellom klokken 08 og 11), drikke kaffe og spise vafler, lese aviser og nettsider (stort sett om streiken), prate og diskutere (mye om streiken), spise felles lunch eller ha byvandring med t-skjortene i Gjøvik. Men det som jeg likte best med denne streikeperioden, var det å bli bedre kjent med personer som man kanskje ikke prater så mye med til vanlig, i tillegg til moro-aktiviteter som quiz-konkurranse (både i lag og på mobil).
Vi fikk også mange hyggelige hilsninger (og gaver i form av blomster og kaker): En egen tavle ble fylt med hilsningsbrev.
Innimellom hadde vi så streikevakt utenfor skolen, streikestand på forskjellige steder i byen, i tillegg til at man var med på ulike markeringer ved at man for eksempel gikk rundt i streiket-skjorte og hilste på biler på vei til eller fra jobb.
Det spesielle med å være i streik, var det at man aldri helt visste når streiken kom til å bli ferdig. I løpet av de tre ukene var det mange ganger man trodde at streiken var like før å bli avlyst, bare for å oppleve at det ikke ble noen løsning likevel.
Men til slutt ble det likevel en løsning: Tidlig mandag 1. september begynte mediemeldingene å komme om at man hadde kommet til en løsning på streiken. Det ble innkalt til en pressekonferanse klokken 08.30, hvor det ble fortalt at streiken var avblåst, samtidig som vi fikk SMS fra Utdanningsforbundet om at vi måtte tilbake på jobb.
Og uka som har gått siden streiken var over, har gått i ett: Det kjennes virkelig det at man ikke har fått brukt tid til å planlegge året, men har måttet hoppe rett inn i en undervisningssituasjon.
Og selv om det ble en løsning på streiken, er jeg fremdeles skeptisk til KS sine virkelige tanker og ideer om skolen. Jeg er stygt redd for at KS fremdeles ønsker å erstatte den nasjonale fellesskapsskolen med den kommunale forskjellsskolen. Det blir spennende å se hva som skjer i neste runde.
Mer informasjonen om streiken på Gjøvik er på Facebook-siden til Lærerstreiken i Gjøvik.