Besøk på Filmmuseet

Onsdag var Morten og jeg på besøk på Filmmuseet på Norsk filminstitutt. Dette som en del av den alternative praksisen i studiet ved HIO. Vi fulgte et besøk fra en 3.klasse på Filmmuseet. De fikk en guidet tur gjennom utstillingen (med vekt på animasjon); så fire animasjonsfilmer i kinoen; før de avsluttet sitt besøk med å være detektiver som skulle finne Chaplins forsvunnede sko. De så ut til at elevene storkoste seg; og alle fikk fint diplom da de fant løsningen på mysteriet 🙂

Det var spennede å få besøke museet. De har mange forskjellige interessante pedagogiske opplegg som man kan bestille når man skal besøke museet med sin egen klasse:
– Ekspedisjonsfilm
– Filmsensur
– Historien bevart på film
– Ivo Caprino
– Lyden kommer
– Norske langfilmer
– Pre-cinema
– Slik blir en film til
Til hvert av temaene ligger det også på museets nettsider gode pedagogsike opplegg; både til for- og etterarbeid.

Det er gratis adgang til museet. Omvisninger må forhåndsbestilles. Omvisningen tar 45-60 minutter for inntil 15 stk, og 90 min for en større gruppe. Avgift for omviser er kr 200,- pr. gruppe (max 15 stk) og kr 300,- for en skoleklasse (max 30 stk) . Omvisning for grupper: Tirsdag – fredag mellom klokken 9 og 16

Takk til Norsk filminstitutt og Elisabeth Aalmo som var så velvillige til å la oss få besøke dem 🙂

Oslo Open

Var i går, torsdag, på åpningen av Oslo Open på Tullinløkka i Oslo sammen med Morten fra HIO. Vi fikk overvære den høytidelige åpningen av denne samtidskunst-uken i Oslo. På Tullinløkka var det satt opp rundt 20 containere i en sirkel. Inne i hver av disse var det ulike samtidskunst-uttrykk: Representert ved både bilde, skulptur og andre uttrykk. Mye spennende.

Spennende var også selve åpningen. Vi fikk her også oppleve en preformance kunst.

I år arrangeres Oslo Open for tredje gang. Og denne kunst-uken har to mål for øyet fortalte de på åpningen i går: Det ene er å åpne byens kunstrom for kunstnerne selv; et enormt sosialt fagtreff der erfaringer kan utveksles til felles nytte og utvikling. Det andre er å åpne byens kunstscene for et publikum som ellers ikke er en del av åpning- og debattrunddansen.

Arrangørene mener at mange opplever samtidskunst som virkelighetsfjernt og vanskelig tilgjengelig. Som en diskusjon man kom inn i for sent, hvor man ikke klarer å fange problemstillingen og dermed ikke kan ta delta. De har gått inn i dette prosjektet med en overbevisning om at det ikke alltid er kunsten som sådan som er vanskelig å gripe, men like ofte den sosiale arenaen kunst eksisterer innenfor.

Oslo Open er et åpent arrangement. Åpent i betydning av at det ikke er gjort noe kuratorisk utvalg av arbeider. Det er ikke ett enhetlig uttrykk som søkes, utvalget ligger hos kunstnerne og publikummet selv. Men det er også åpent i den geografisk betydningen av ordet: Oslo Open foregår ikke på ett sted, men på over hundre forskjellige steder. For eksempel på reklameboards ved hovedinngangen til Oslo S; Intallasjoner i T-banenettet; Kunstnere uten atelier og filmvisningpå Tullinløkka; Kunstfilm- og videoprogram på Cinemateket. I tillegg til mye annet.


Åse Kleveland åpnet Oslo Open 2007.

Les mer om Oslo Open 2007 på: OsloOpen.no.

Skulptur av en bjørn

Startet i dag på skulpturoppgaven på HIO. Oppgaven gikk ut på å lage en skulptur av et dyr. Jeg begynte sist uke med å lage skisser: Og jeg bestemte meg for å lage en bjørn. I dag begynte jeg med å lage bjørnen min. Vi brukte materialet siporex. Dette viste seg å være et veldig myk materiale, selv om det lignet på kunstig stein. Gikk derfor veldig enkelt å arbeide med den.

Så langt kom jeg i dag; skal fortsette på onsdag:

Les mer om Kjerstis oppgave med å lage skulptur av siporex på: http://www.kunstogdesign.no/siporex.html .

Kunstindustrimuseet

Var i går på studietur til Kunstindustrimuseet i Oslo i forbindelse med mine studier ved Høgskolen i Oslo. Vi fikk der en guidet tur gjennom utstillingen Design og kunsthåndverk 1905-2005. Utstillingen er bygd opp omkring en hovedlinje som viser modernismens utvikling gjennom ulike faser; fra 1800-tallets reformer innenfor design og kunsthåndverk, gjennom Art Deco, funksjonalisme, Scandinavian Design, popmodernisme og frem til postmodernismen.


Hele gruppen.

Etterpå fikk vi i oppgave å velge oss ut en gjenstand: Og skrive en kort oppgave om gjenstanden; hvor man også skulle sette den inn i design-historisk sammenheng. Jeg valgte meg denne radioen. Tydelig inspirert av romfartstidens tidlig 1970-tall:


Morten og meg tar notater til oppgaven.

Alle foto: Anni. Takk for at du tok bilder for meg :))

Oppstart igjen

Tirsdag var det altså på’n igjen: Nytt år. Men starter nokså «mykt» med to plandager: Tirsdag hadde vi felles planleggingsdag for skole og SFO i Kommunestyresalen på Rådhuset. Vi hadde forelesning med Berit Weie med temaet: «Når barns atferd oppleves som et problem». Weie jobber i PPT i Oslo kommune / BRO. Og hun gav et veldig interessant; og ikke minst nyttig foredrag om et krevende tema.


Fra forelesningen tirsdag i kommunestyresalen.

Onsdag hadde lærerne ha planleggingsdag hvor temaet var «IUP tilpasset opplæring i praksis». Og det er Anette Fossnes fra Bekkelaget skole som hadde dette foredraget om skolens arbeid med IUP: Individuelle Utviklingsplaner.

Deres visjon var «Vi går foran i en ny skolehverdag, med individuell læring i et sosialt fellesskap!». De hadde kommet frem til at De arbeidet med arbeidsplaner for elevene, og var gode på differensiering. Differensiering er ikke det samme som individualisering. Tilpasset opplæring er individualisering.

Etter mye leting fant de til slutt en modell i Helsingborg. De utviklet så sitt eget system: IUP (Individuelle utviklingsplaner). Viktige stikkord er:  Å velge egne mål. Å jobbe ut fra ulike stegark for å nå målene. Å planlegge selv.

Bekkelagets fire grunnpilarer for IUP består av:
* Stegark: Konkrete mål og kriterier for måloppnåelse.
* Planleggingsbok: Her skriver elevene ned sine mål som de skal jobbe mot.
* Portefølje: Elevens skryteperm.
* Mentorsamtaler: Regelmessig samtale mellom elev og kontaktlærer.

Alle målene som eleven skal jobbe mot er fordelt over et bestemt antall stegark. Hvert mål har ett eller flere kriterier for måloppnåelse. Målene kan gjentas på flere steg, kriteriene for måloppnåelse er forskjellige. Elevene bruker stegarkene for å planlegge arbeidsperioden sin. De har stegark i sosial, matematikk, norsk, engelsk og IKT. Elevene bruker stegarkene aktivt når de jobber med IUP.

Hun forklarte så hvordan de ulike stegarkene er i de ulike fagene.

For eksempel i matte: Matematikk IUP består pr i dag av 32 stegark. Stegarkene er bygget opp etter spiralprinsippet. Stegarkene skisserer et utviklingslåp fra førmatematiske begreper til læringsmål på 9. trinn. Stegarkene er revidert i forhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

Blant fordelene med deres IUP var:
* Konkrete, tydelige og målbare mål.
* Klart bilde av hvor eleven står (hvor skal vi sette inn støtet).
* Tydelig for foresatte (alle er ikke like gode i alt).
* Alt kan dokumenteres.
* Kan følge eleven hele skoleløpet.
* Vi er EN skole for alle!
* En måte å møte kravet om individuelt tilpasset opplæring på.
* Reelt ansvar for egen læring.
* Økt opplevelse av mestring.
* Systematisk oppfølging av hver elev.
* Skolen fremstår som en mer enhetlig organisasjon, både innad og utad.
* Systematiserer hjem-skole-samarbeidet.

Les mer om Fossnes foredrag om IUP på http://www.karmoyped.no/pust2006/foredrag/bekkelaget.ppt .

Les mer om Bekkelaget skole og IUP på Bekkelagets skoles sider om IUP.