Kategori: Bloggen

Publisert

Kurs i ny It’s Learning

itskurs_tavleMandag var Tom og jeg på kurs i It’s Learning på Marikollen ungdomsskole. Anledningen var at Rælingen går over fra egen installasjon av It’s Learning; til en installasjon sentralt på itslearning.com. I samme anledning vil vi også få tilgang til oppdatert versjon (3.3) av Its learning.

Kurset ble ledet av Jorunn Sørtveit fra Its Learning. Rud skole hadde også henne som foreleser på planleggingsdagen på valgdagen for to år siden: Temaet var også den gangen It’s Learning.

Det som var interessant med dagens kurs var å se utviklingen i Its Learning fra den gangen. Og det var fint å få gjennomgått de nye funksjonene som har kommet i Its Learning siden den versjonen Rælingen kommune bruker(den gamle versjonen Rælingen hadde er vel ca 2 år gammel skulle jeg tro). Den nye versjonen av Its Learning syntes også å være en god del mer stabil enn den gamle versjonen: Opplevde ikke at skjermen hang seg; eller at jeg måtte gjøre noe flere ganger.

Blant de nye funksjonene jeg fant nyttig var det å kunne legge til flere / andre typer spørsmål i testene. Blant annet er det fint at man nå kan legge inn slik at elevene selv skriver inn svaret: Ypperlig for eksempel på gangeprøver i matte.

Interessant var det også å se hvordan Sørtveit konkret har brukt funksjoner i Its Learning på sine egne elever; på sin egen skole.

Selve overgangen til ny Its Learning skal skje nå på onsdag: Og vi må selv flytte over det vi har i den gamle versjonen til den nye versjonen: Eller rettere sagt: Tor Espen har alt flyttet over det meste som man trenger å ta vare på 🙂

itskurs_plakat

Publisert

Lærende nettverksmøte på Li skole

I dag var det tid for årets siste møte i vårt Lærende nettverk. Vi var på nyoppussede Li ungdomsskole i Nittedal. Vi ble ønsket velkommen av skolens rektor; som fortale om oppussingsperioden; og tankene bak den nye skolen. Deretter fikk vi en omvisning på skolen. Og det var en lys og trivelig skole; med mange fine arbeidsrom både for voksne og barn. Interessant var det også at det på alle klasserommene var installert SmartBoard.

Og etter omvisningen fikk vi da også en times foredrag med en foreleser fra SmartBoard Interactive Norway: Og det som var interessant var at foreleseren gjennomgikk litt mer avansert bruk av slike interaktive tavler.

I min egen kommune, Rælingen, har vi 3Ms interaktive tavleløsning 3M Digital Board i alle klasserom. Og jeg har tidligere vært på to-tre lignende kurs med 3M sine forelesere som har gjennomgått 3Ms programvare. Men etter å ha vært med på dagens forelesning av SmartBoards programvare; er jeg helt overbevist om at SmartBoard slår helt knock out på 3M mht pedagogisk programvare.

ln_li_skole_juni_09

SmartBoard har åpenbart brukt mye tid og ressurser på å lage en god pedagogisk programvare: Som man kan bruke enten som nybegynner eller som mer avansert bruker. I tillegg har SmartBoard i Norge lansert delings- og ressurssiden Smartskole.no: En side hvor man kan legge ut og laste ned ferdige undervisningsopplegg. Opplegg som man også kan tilpasse selv; ut i fra hva man trenger. Her finner man også nyttige tips og råd.

Noe slikt finnes ikke for 3M. Og selv med den nyeste programvaren til 3M-tavlene er denne programvaren, i alle fall sammenlignet med SmartBoard, alt for dårlig mht pedagogisk bruk. Ikke minst mht å kunne bruke programvaren og alle dets funksjoner når man ikke har tilkoblet den til den selve interaktive tavlen. Og det trenger man hvis man ikke skal sitte ved siden av tavlen på klasserommet når man skal forberede timene.

Foreleseren fra SmartBoard hadde delt opp sin forelesning i tre bolker: En del hvor hun viste konkrete eksempler på hvordan man kan bruke den interaktive tavlen og dets programvare til å inkludere elevene i undervisningen. Deretter gjennomgikk hun hvordan man som lærer kan bruke den i forelesninger. Så gjennomgikk hun hvordan man kan bruke ferdige programmaler i SmartBoardprogramvaren: F.eks lage fine visuelle Quiz-er; ulike spill-maler hvor man som lærer selv kan sette inn og definere spillets deler; og andre elementer som gjør at man på en enkel måte kan lange det som ser ut til å være «proffe» interaktive løsninger på tavlene.

Skjermbilde fra nettsiden www.smartskole.no:

smartskole

Rent tavlemessig er de to produsentene nok nokså like: 3M er dessuten også fine med at man kan skrive på dem som rene whiteboards. Men på programvaren er det liten, eller ingen tvil om at SmartBoard er åpenbart bedre for en lærer.

Men vi får håpe at forhåpentligvis skjerper 3M seg på denne biten. For tross alt er det selve programvaren som er det pedagogiske ved tavlen; den tekniske tavle-biten som 3M åpenbart har satset alt på er vel strengt tatt ikke det som er det viktige i den daglige skolehverdagen.

Og neste gang man går til innkjøp av slike interaktive tavler bør man kanskje velge mer de som faktisk kan praktisk pedagogisk bruk av en interaktiv talve; enn å velge de som leverer en tavle som en slags bi-gesjeft ved siden av microfiber kluter, taperuller og gule lapper…

Resten av dagens møte i Lærende nettverk ble brukt til at hver enkelt holdt et kort foredrag som sin praksisfortelling. Jeg gjennomgikk raskt min praksisfortelling mht podcast. Interessant var det også å høre de andre sine fortellinger: Ikke minst hvordan man rent konkret har brukt de ulike programmene og ressursene som PhotoStory og Wiki. De ulike praksisfortellingene er publisert på nettverkets ning-side.

Deretter oppsummerte Kirsti; og fortalte at vi skulle fortsette mer på frivillig basis også neste skoleår: Vårt Lærende nettverk har holdt på bare to år; i motsetning til de andre nettverkene. Derfor er det ønske om at også vi skal fortsette slik at også vi holder på i tre år. Det synes jeg var veldig lurt; og fint 🙂

Og årets første møte blir en velkomstmiddag fredag 4.september.

Publisert

Utklippsboka uke 22

Noen medieoppslag fra sist uke:

Publisert

Rapport om Lærende nettverk

ln_rapportKirstis rapport om arbeidet i Lærende nettverk ved ILS/UIO er nå lagt ut på nettet på nettverkets sider på ITU.no.

Fra rapportens avslutning:

Deltakelsen i lærende nettverk har vært en spennende reise. Fra de første møtene med en ivrig gjeng der ingen egentlig viste hvor reisen skulle gå, via festmiddager med sang i London, til skriveseminar denne våren hvor de mange erfaringene fra reisen ble synliggjort i et mangfold av praksisfortellinger. Du kan lese disse på http://laerendenettverk.ning.com/

Utfordringen som vi alle står ovenfor er tidspresset. Det gjelder alle deltakerne i nettverket, uansett nivå. I en verden langt vekk fra fraværsprotokoller, vikarinnkalling og ting som skal fikses, har dette nettverket kommet sammen for å leke og utfordre de muligheter som er der.


Det å være i et lærende nettverk har bidratt til å skape et handlingsrom der det er lov å stoppe opp og tenke over noe kreativt og spennende – som undervisning.

Dette nettverket har nå kommet til et kritisk punkt, vi har nådd den magiske toårsgrensen og ser med glede fram til hva enda et år kan få til. Vi har derfor som et mål å beholde kontakten og være et lærende nettverk enda en tid framover.

Les hele rapporten på rapport om arbeidet i Lærende nettverk ved ILS/UIO.

Publisert

Kartleggingsprøve i matematikk

m7_framside_200Mandag denne uken tok jeg kartleggingsprøva i matematikk for 7.trinn på elevene: M7-prøva. Det er forsåvidt noe jeg har tatt hvert år med elevene: Da jeg tok over elevene i 5.klasse startet jeg med å ta M4-prøva. På slutten av 5.trinn tok jeg så M5; og i fjor vår M6.

Prøvene er laget av  PP-Tjenestens Materiellservice. Dette er et firma som leverer utredningsmateriell, pedagogisk materiell og litteratur om pedagogiske og psykologiske tema til PP-tjenesten og skoler. Firmaet leverer også STAS – Standardisert Test i Avkoding og Staving som vi i Rælingen bruker i norskfaget.

M-prøvene består av  i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9.  Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9).

Firmaet skriver at formålet med prøvene er å:

  • Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel  for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Prøvene kan også være et godt hjelpemiddel ved utarbeiding av individuelle læreplaner.
  • Prøvene kan også generelt være til hjelp i forbindelse med planleggingen av undervisningen  i matematikk, både når det gjelder enkeltelever og  klassen som sådan.
  • Prøvene bygger på omfattende utprøvinger. Den endelige utprøvingen, som normtabellene for prøvene bygger på,  omfattet et stort antall skoler og elever.  Ved hjelp av disse normene, kan vi sammenligne resultatene i egen klasse med et stort utvalg elever på samme klassetrinn. Prøvene kan dermed også mer generelt være et godt hjelpemiddel i forbindelse med evalueringen.
  • Prøvene er med hensikt «bygd over samme lest», og resultatene fra et år til et annet er i høy grad sammenlignbare. Bruker  vi prøvene årlig eller med andre intervaller, vil det være mulig å følge elevenes utvikling innenfor matematikkfaget, på individ- eller klassenivå, og resultatene vil dermed kunne være en støtte i den videre planleggingen av undervisningen.

Jeg synes egentlig det er en fin prøve å ta: Elevene blir testet i de ulike mattedelene; som en oppsummering på hva de har lært igjennom skoleåret: Forøvrig har jeg gjennom hele skoleåret også hatt «fredagsprøver» i matte så og si hver fredag: En prøve i mattestoffet vi har hatt i løpet av uka. En fin måte for meg å se hvordan de ligger an; og hva de har fått med seg.

Det som jeg synes er spesielt fint med M-prøvene er at man i tillegg kommer ut med et resultat man kan sammenligne med et landsgjennomsnitt (ligger i lærerveiledningen); og at man på den måten kan se hvordan elevene ligger an også utenfor trinnet man har nå. Jeg synes det er litt betryggende også. Og gir også svar til mange foresatte. Prøvene har jeg også vist fram og snakket om på konferansetimene: Synes det er greit å ha noe konkret å snakke om; slik at det ikke bare blir synsing. Og slikt sett er M-prøvene fine.

Prøven gir også informasjon om man ligger under det som man forventer som nivå på trinnet; og slik at man på den måten får avdekket dette og forsøke sette inn tiltak på dette.

m7_resultater

Men selvsagt er det også noe negativt med prøvene: Jeg synes for eksempel at de begynner å bli litt «gamle». F.eks en av oppgavene på slutten av M7-prøva bad elevene regne om fra tyske mark til norske kroner… Hadde kanskje ikke gjort noe med en oppdatering av enkelte oppgaver.

Når det gjelder forholdet til Kunnskapsløftet skriver også firmaet selv om dette:
I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole.

M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått.

Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever.

I vår ble også 30 elever på mitt trinn «plukket ut» av Utdanningsdirektoratet sammen med 2000 andre 7.klassinger til å være med å prøve ut en «pilotering» (prøve-prøve) av en nasjonal prøve i regning for 8.trinn. Prøven skulle være på data; og skulle ta 90 minutter. Datoen var torsdag 14.mai. På forhånd fikk vi info om at vi måtte øve på en prøve som lå åpent ute: Og elevene brukte også en god del tid på å forberede seg på denne prøven. Men problemet var at vi aldri klarte å få registrert våre brukere; ei heller fikk kontakt med noen ansvarlige som kunne hjelpe oss med dette. Derfor fikk vi ikke vært med på denne «piloteringen». Kanskje bra at Udir prøver ut slike prøver før de faktisk gjennomfører dem som ordentlige nasjonale prøver…

Tidligere har jeg også hatt elever som har tatt nasjonale prøver. Og det som slår meg er hvor liten nytte jeg som lærer føler at disse prøvene har; sammenlignet med tradisjonelle kartleggingsprøver som M-prøvene. De nasjonale prøvene blir jo nesten bare en media-jippo; hvor hovedformålet synes å være og rangere de ulike skolene. Med M-prøvene får jeg derimot informasjon om hvor den enkelte elevene ligger an; og ikke minst hva de sliter med. Jeg synes også det er interessant å følge den årlige utviklingen.

Håper bare at M-prøvene blir «modernisert» og «oppdatert»…

I Dagsavisen 19.mai fant jeg forøvrig denne interessante kommentaren Fremmer testkultur læringstørst? som tar for seg nettopp den økende testkulturen i skolen.

Publisert

Rud skole i Lærende nettverk

ln_nettverk_logoRud skole var med i Lærende nettverk ved ILS fra Universitetet i Oslo: Fra høsten 2007 til våren 2009.

Vi var sammen med ti andre skoler i Oslo og Akershus. Gjennom de to årene hadde vi en rekke samlinger og oppgaver. Vi har nå laget en nettside som forteller om vårt arbeid i Lærende nettverk.

Her finner du informasjon om våre erfaringer fra Lærende nettverk; informasjon om deltakerne; om BETT-turen til London ; samt praksisfortellingene fra konkrete arbeider i klassene med IKT-prosjekter.

(Overstående er krysspostet også på skolens hjemmeside).

Ellers viser jeg også til mine egne notater fra Lærende nettverk her på bloggen min under kategorien Lærende nettverk 🙂

Publisert

Animasjon på Vårt valg dag 2

I dag var det siste dag i årets Vårt valg på skolen. Jeg har ei gruppe elever som er på animasjonskurs. I går tok vi og lagde modeller av LEGO; og lagde stop motions animasjon av historier med dem.

I dag startet vi med at jeg gjennomgikk hvordan man bruker programmet Movie maker: Og da spesielt hvordan man forandrer på «picture durations» slik at det blir en animasjon. Deretter fikk hver elev en bærbar pc; og startet med å importere alle bildene til pc’ene.

Og elevene brukte dagen til å redigere ferdig sine filmer; legge på ulike lyd- og talespor; tekstplakater osv.

Det som ble dagens store utfordring var alle sperrene som er på datamaskinene på skolen: Støtt og stadig hengte maskinene seg opp; programmene svarte ikke; man fikk ikke mulighet for å gjøre noe annet enn å restarte maskina (selv «Oppgavebehandlingen» i Windows er ikke tilgjengelig). Grunnen til dette er at elevene hadde tatt mange bilder i sine animasjoner (200-300 bilder pr elev); og selv om de hadde tatt de minste bildene de kunne stille inn på ble det etterhvert store filer å jobbe med. I tillegg la de på ulike lydfiler på videoen (som man ikke fikk lagret i Audacity som .mp3; men som den større .wav). Men det største problemet er det at man ikke får lagret lokalt på maskinene på skolen (c: eller d:; de har kun tilgang til serveren); og linja til serveren hos IKT-avdelingen har en nærmere kutråkkstandard enn en motorveistandard; er det kanskje ikke så rart at det ikke gikk: Og maskinene ble stadig vekk til «sirup»; som en elev beskrev de som.

Tok derfor og hentet fram de to gamle bærbare pc’ene vi har: Som ikke har vært offer for IKT-avdelingens problemskaping: Og da plutselig var det overhodet ikke noe problem å gjøre noe som helst med filmene. Slik at de filmene elevene fikk laget i dag ble stort sett laget på disse; samt at noen klarte å jobbe via USB-minnepenn (de som hadde det).

Jeg har sagt det før; og må vel si det igjen: Det er egentlig rystende å tenke på at Rælingen kommune har brukt så mye penger på moderne IKT-utstyr; som man rett og slett ikke får brukt til stort annet enn skriveprogram.

Sett i ettertid hadde det kanskje vært mye billigere å bare ha kjøpt inn to klassesett med skrivemaskiner i stedet?

Jeg må si det også er noe rart alltid å måtte vise (altså «lære opp») elevene til hvordan man skal omgå alle disse sperrene på utstyret: Slik som i dag med å jobbe på minnepenn eller på de gamle pc’ene. I Rælingen kommune må man som lærer (og elev) altså ha såpass god IKT-kompetanse at man kan klare å bruke funksjonene man ønsker; via alle tenkelige omveier; på tross av alle sperrene som IKT-avdelingen har lagt ut.

Har nå i hele dette skoleåret hørt at det skal komme et nytt «speil» på datamaskinene; altså en oppdatering av programvaren på maskinene våre;  hvor man skal rette opp i buggene. Men jeg må si jeg er skeptisk til nytten av dette egentlig: Blir egentlig noe forandret?

Grunntanken er jo lik. Man skal jo bare skrape litt i overflaten og retter noen bugger?

Skulle ønske at man i stedet tok en debatt på hva man rent pedagogisk ønsker å bruke utstyret til; hva trenger man av utstyr og programmer for å nå målene i læreplanen. Og så deretter tok og satte opp maskinene; og datautstyret til å passe til dette. Slik det nå er i Rælingen er det jo totalt motsatt.

Som lærer må man altså tilpasse og redusere ned sitt  pedagogiske opplegg etter hva oppsettet på datamaskinene tillater.

Jeg synes rett og slett at dette er svært frustrerende; og forstår rett og slett ikke hva som er poenget med å kjøpe inn alt dette utstyret; når man ikke får brukt det. I alle fall hvis man ønsker å gjøre noe annet enn Open office-pakka.

Og ja, mange av elevene i dag ble frustrerte av å måtte starte både tre og fire ganger på redigeringen av filmene sine. Det forstår jeg jo godt. Men jeg er likevel imponert over arbeidsinnsatsen og humøret de hadde 🙂

Ingen av filmene til min gruppe ble så ferdige at de blir lagt ut på nettet. Men jeg har laget en fotofilm av bilder jeg tok av andre kurs på Vårt valg. Filmen ligger også på skolens hjemmeside.