Kunstindustrimuseet

Var i går på studietur til Kunstindustrimuseet i Oslo i forbindelse med mine studier ved Høgskolen i Oslo. Vi fikk der en guidet tur gjennom utstillingen Design og kunsthåndverk 1905-2005. Utstillingen er bygd opp omkring en hovedlinje som viser modernismens utvikling gjennom ulike faser; fra 1800-tallets reformer innenfor design og kunsthåndverk, gjennom Art Deco, funksjonalisme, Scandinavian Design, popmodernisme og frem til postmodernismen.


Hele gruppen.

Etterpå fikk vi i oppgave å velge oss ut en gjenstand: Og skrive en kort oppgave om gjenstanden; hvor man også skulle sette den inn i design-historisk sammenheng. Jeg valgte meg denne radioen. Tydelig inspirert av romfartstidens tidlig 1970-tall:


Morten og meg tar notater til oppgaven.

Alle foto: Anni. Takk for at du tok bilder for meg :))

Oppstart igjen

Tirsdag var det altså på’n igjen: Nytt år. Men starter nokså «mykt» med to plandager: Tirsdag hadde vi felles planleggingsdag for skole og SFO i Kommunestyresalen på Rådhuset. Vi hadde forelesning med Berit Weie med temaet: «Når barns atferd oppleves som et problem». Weie jobber i PPT i Oslo kommune / BRO. Og hun gav et veldig interessant; og ikke minst nyttig foredrag om et krevende tema.


Fra forelesningen tirsdag i kommunestyresalen.

Onsdag hadde lærerne ha planleggingsdag hvor temaet var «IUP tilpasset opplæring i praksis». Og det er Anette Fossnes fra Bekkelaget skole som hadde dette foredraget om skolens arbeid med IUP: Individuelle Utviklingsplaner.

Deres visjon var «Vi går foran i en ny skolehverdag, med individuell læring i et sosialt fellesskap!». De hadde kommet frem til at De arbeidet med arbeidsplaner for elevene, og var gode på differensiering. Differensiering er ikke det samme som individualisering. Tilpasset opplæring er individualisering.

Etter mye leting fant de til slutt en modell i Helsingborg. De utviklet så sitt eget system: IUP (Individuelle utviklingsplaner). Viktige stikkord er:  Å velge egne mål. Å jobbe ut fra ulike stegark for å nå målene. Å planlegge selv.

Bekkelagets fire grunnpilarer for IUP består av:
* Stegark: Konkrete mål og kriterier for måloppnåelse.
* Planleggingsbok: Her skriver elevene ned sine mål som de skal jobbe mot.
* Portefølje: Elevens skryteperm.
* Mentorsamtaler: Regelmessig samtale mellom elev og kontaktlærer.

Alle målene som eleven skal jobbe mot er fordelt over et bestemt antall stegark. Hvert mål har ett eller flere kriterier for måloppnåelse. Målene kan gjentas på flere steg, kriteriene for måloppnåelse er forskjellige. Elevene bruker stegarkene for å planlegge arbeidsperioden sin. De har stegark i sosial, matematikk, norsk, engelsk og IKT. Elevene bruker stegarkene aktivt når de jobber med IUP.

Hun forklarte så hvordan de ulike stegarkene er i de ulike fagene.

For eksempel i matte: Matematikk IUP består pr i dag av 32 stegark. Stegarkene er bygget opp etter spiralprinsippet. Stegarkene skisserer et utviklingslåp fra førmatematiske begreper til læringsmål på 9. trinn. Stegarkene er revidert i forhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

Blant fordelene med deres IUP var:
* Konkrete, tydelige og målbare mål.
* Klart bilde av hvor eleven står (hvor skal vi sette inn støtet).
* Tydelig for foresatte (alle er ikke like gode i alt).
* Alt kan dokumenteres.
* Kan følge eleven hele skoleløpet.
* Vi er EN skole for alle!
* En måte å møte kravet om individuelt tilpasset opplæring på.
* Reelt ansvar for egen læring.
* Økt opplevelse av mestring.
* Systematisk oppfølging av hver elev.
* Skolen fremstår som en mer enhetlig organisasjon, både innad og utad.
* Systematiserer hjem-skole-samarbeidet.

Les mer om Fossnes foredrag om IUP på http://www.karmoyped.no/pust2006/foredrag/bekkelaget.ppt .

Les mer om Bekkelaget skole og IUP på Bekkelagets skoles sider om IUP.

Julekortoppgava

Leverte i går inn Julekort-oppgava på HIO. Leverte den som utskrift; og i fire ulike farge-versjoner. Her er den originale versjonen i forminsket til 600px:


Forstørret til 100% ser man at bildet består av julekuler i ulike farger og fasonger 🙂

Besøk på Munch-museet

Var i dag på besøk på Munch museet på Tøyen i Oslo. Jeg var på «alternativ praksis» der sammen med Arne og Silje. Oppdraget gikk ut på å ta kontakt med en «kunstinstitusjon»; og avtale med dem om å få følge et besøk fra en skoleklasse. Etterpå skal vi skrive en kort oppgave fra vårt besøk.

Jeg tok kontakt med museumslektor Hilde Ødegaard ved Munch museet; som tok veldig godt i mot oss. Vi var med da hun hadde besøk av en 5.klasse i dag på museet; og etterpå snakket vi med henne og stilte henne spørsmål til vår oppgave.

Fikk et veldig fint inntrykk av museet; og dets skoletjeneste. Forhåpentligvis får jeg tatt med min egen klasse på besøk til Munch-museet også. Men så var det det med de pengene da …

Utstilling

Hadde mandag og onsdag denne uken en svært så spennende, og kreativ, gruppeoppgave på Høgskolen. Vi skulle lage en glassmonter utstilling med prinsippene rundt noen enkle komposisjonsprinsipper; samt fargebruk.

Jeg kom på gruppe sammen med Arne, Anni og Maren. Etter en god del arbeid kom vi frem til denne utstillingsmonteren; som jeg må si jeg er veldig godt fornøyd med 🙂


Selve utstillingsmonteren etter at den ble ferdig.


Merk: 1 grønn chilli 😉

Med Donald som læremester

Dagsavisen.no har en artikkel som tar
for seg tegneserier og lesing: Donald Duck er blant de beste norsklærerne vi har. Tegneserien har gjort en like god jobb som boka, når nordmenn har lært seg å lese.

En ny MMI-undersøkelse om nordmenns lesedebut viser at tegneseriene har vært like viktige for våre leseevner som boka. Dermed får også Donald mye av æren for nordmenns lesedebut, ettersom så godt som annenhver tegneserie som er solgt i Norge har vært et Donald.

– Tegneserier og språk er et veldig viktig tema. Ikke minst fordi tegneseriene fanger opp mange som vanligvis aldri åpner en bok. Tegneserier kan de som sjelden leser bøker lettere ha tilgang til, sier sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont.

I MMI-undersøkelsen oppgir halvparten av de spurte at det første de leste var bøker. 48 prosent oppgir derimot at de begynte med en tegneserie. Av de spurte oppgir også nær 60 prosent at denne lesingen gjorde dem flinkere til å lese. Samtidig oppgir 63 prosent av mennene at de begynte å lese med en tegneserie, mens kvinneandelen som begynte å lese med en tegneserie bare er 34 prosent. Blant kvinnene begynte over 60 prosent å lese via bøkene, mens bare 37 prosent av mennene i MMI-undersøkelsen oppgir at de begynte å lese via en bok.

Direktør Karen Eldbjørn Toven i Magasin- og Ukepressen mener at tegneserien fortjener mer anerkjennelse og større plass i norsk leseopplæring:
– Tallene viser at mange gutter starter sine lesevaner med tegneserier. Derfor kan ikke tegneserien ignoreres når man lager tiltak som skal få folk å lese. Vi vet fra mange undersøkelser at gutter leser langt mindre bøker enn jenter, sier Toven.
– Et blad som Donald Duck har over 600.000 lesere hver uke. Det forteller at Donald er
viktigere for norske lesevaner enn mange kanskje vil tro.

MMIs leserundersøkelse viser også at andelen som oppgir at de lærte å lese via tegneseriene øker jo nærmere i tid vi kommer.
– Det har med tiden skjedd en markant holdningsendring. De færreste klager i dag over at ungene deres leser serier. Vi ønsker også å gi barn en mulighet til å lese språklig korrekte ting, selv om Donald er lystbetont lesning og «bare» en tegneserie. Vi prøver å gjøre språket så variert som mulig, og dermed må vi snike inn noen sjeldne ord. Allerede
den første språkansvarlige i Donald, i bladet oppført som «Fru Helene C. Kløvstad, lærerinne ved Oslo folkeskoler» sørget for at Donald ble fritt for uvøren språkbruk, sier Søland.

Han har også en forklaring på hvorfor tegneserien er et bra læremiddel.

– En viktig årsak til at mange nordmenn har lært å lese tegneserier, er at de ikke er ment for å lese høyt. Ungene blir utålmodige og vil heller lese selv, etter at de voksne har stotret og forklart handlingen i et hefte rute for rute. Dermed blir det å lese et behov ungene føler selv, sier Søland.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/kultur/article2309809.ece .