Var på forelesning ved Høgskolen i Oslo i dag. Lærte om tegning; og tegneteknikk. Var spennende. Akkurat det jeg skal ha om i 5.klasse nå i høst.
Plandager og skolestart
Startet skoleåret onsdag denne uken. Hatt tre planleggingsdager. Første skoledag for elevene er på mandag. Onsdag og torsdag var det å jobbe på skolen med å forberede det nye skoleåret. Ikke minst med tanke på at det også i år innføres ny læreplan: Kunnskapsløftet (både et løft men også et løfte).
Fredag var lærerne på mattekurs på Vasshjulet på Kulturhuset i Lørenskog. Kursholder var Marit Vold fra Universitetet i Oslo. Hun snakket om matematikkvansker. Det ble et interessant kurs; hvor hun både gjennomgikk pedagogikken bak; men viste også konkrete eksempler på hva man som lærer kan gjøre i klassen. Hun fortalte om den nyeste forskningen på området: Om årsakene til matematikk-vansker. Hun fortalte også hvordan man kan oppdage matematikk-vansker; hvilke tester som var gode å bruke osv. Alt i alt et interessant kurs.
Kunnskapsløft blir ikke skolebokløft
Siste.no melder at Kunnskapsløftet nok blir et skolebokløft.
Så langt har kommunene handlet bøker for rundt 145 millioner kroner, det vil si 255 millioner mindre enn de 400 millionene de har fått fra staten. Forlagsdirektør Arne Magnus i Aschehoug Undervisning bekrefter tendensen:
– Salget har vært uventet lavt så langt. Dessuten har en god del av det vært gamle titler, altså bøker som ikke er tilpasset Kunnskapsløftet. Det betyr at det er mange barn som etter all sannsynlighet starter reformåret uten læremidler designet for den nye læreplanen. For norsk skole betyr det et tilbakesteg, ikke et løft, sier han.
– Vi er ikke fornøyde med salget så langt, så vi er glade for at vi får litt mer tid på oss utover høsten. For oss betyr det mer tid til å innarbeide titlene våre, sier Anne Kari Kvarme, redaksjonssjef i Damm Undervisning.
KS gav seg etter 24 timer
Gledeligvis ble det ikke lærerstreik i vår: Etter en 24-timers megling på overtid gav KS seg. Streiken ble avverget, og lærerne får dermed beholde både arbeidstidsavtalen og kompetanselønnssystemet som det er, samtidig som lærerne fikk gjennomslag for sentrale krav om blant annet undervisningsplikten og lengden på arbeidsåret.
Til Dagbladet sier Helga Hjetland, lederen i Utdanningsforbundet:
– Vi er godt fornøyd med å ha fått på plass et trygt sentralt avtaleverk der vi beholder blant annet arbeidstidsbetingelsene og kompetanselønnssystemet som før, samtidig som vi har fått mulighet for lokale løsninger, noe som er en forbedring. Dette meklingsresultatet er en forutsetning for en god skoleutvikling nasjonalt.
Direktør Olav Ulleren i KS virket også fornøyd til Dagbladet:
– Oppgjøret ble dyrt, men jeg er godt fornøyd med at vi endelig kom fram til en løsning.
Veldig bra at de kom til en enighet: Ikke noe er bedre enn at vi slapp å streike 🙂
Les også: Dette er meklingsresultatet på Utdanninsforbundets nettsider.
Artikler: Lærerstreik
Oversikt over interessante artikler jeg har funnet på nettet om denne ukes megling hos lærerne:
*
Nettavisen.no: Her er streikeskolene. Listen over hvilke kommuner som kan bli tatt ut i streik hvis meglingen ikke fører frem onsdag 24.mai klokken seks. (19.05.06)
*
Djupedal vil unngå lærerstreik: Utdanning.ws har en samleartikkel om de siste dagers utspill før lærernes megling. De har blant annet intervju med Djupedal som er bekymret over konfliktnivået og håper å unngå lærerstreik. (18.05.06)
*
Clemet utfordrer Djupedal: Utdanning.ws. Clemets kommentar på denne vårens forhandlinger. Hun peker blant annet på at selv om hun er for endringer i lærernes arbeidstidsavtale advarer hun om at endringene kan komme for fort. Det bør skje i et forhandlingsklima med dialog, ikke krig sier hun. (18.05.06)
Lærer bedre på full mage
Dagsavisen har i dag en interessant artikkel omkring elevenes læring og mat:
Skolemåltid bedrer læringen og demper aggresjon hos utsatte elever. – Dette virker sosialt utjevnende og er sterke argumenter for gratis skolemat, sier lederen for regjeringens utvalg om skolemat.
– Det ligger mye forebygging i matservering på skolen. Gratis skolemåltid er ikke kostbar luksus, men et effektivt og billig verktøy for å oppnå sosial utjevning, sier Klepp, lederen av utvalget som på oppdrag av regjeringen og Stortinget vurderer skolematordningen.
Spørsmålet om hvordan skolemat påvirker læring og skolemiljø var ett av hovedpunktene utvalget ble bedt om å utrede. Både internasjonal forskning og erfaringer fra Oslo-skolen viser at skolemat gir bedre læring og mer ro. Både ernæringseksperter, atferdsforskere, lærere og elever er representert i gruppen som nettopp avsluttet arbeidet med en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning om skolemat. Konklusjonene er klar.
-Gratis skolemåltid styrker elevenes læring.
-Elever som tradisjonelt betegnes som svake, får størst utbytte.
-Næringsrike skolemåltider demper aggressiv problematferd.
-Skolemåltidene bedrer elevenes konsentrasjon og evne til å ta imot kunnskap.
Les hele artikkelen på:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2097605.ece
Skolene forsømmer datareform
Aftenposten.no har i dag en artikkel om datasituasjonen i skolene. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet står det at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene forteller Aftenposten.no
Digital kunnskap skal være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge den nye læreplanen. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.
260 000 elever går på skoler der minst seks elever må dele én maskin. Leder Morten Søby i forskningsnettverket IT i utdanningen (ITU) mener det bare kan være maks fire personer pr. maskin for at elevene skal kunne klare målene i den nye læreplanen. Ni av ti elever går da på grunnskoler i kommuner som ikke oppfyller et slikt krav.
– Konsekvensen blir at man ikke kan gjennomføre skolereformen etter ambisjonene og mål politikerne har satt, mener Søby.
Han hevder situasjonen faktisk er verre enn tallene skulle tilsi. Mange av PC’ene er gamle eller i ustand. Maskinene er ofte utilgjengelig for elevene, i et eget datarom som må bestilles av læreren på forhånd.
– Tenk om seks elever skulle dele blyant og bok når de lærte å lese og skrive. Da skjønner alle at det hadde vært vanskelig å knekke lese- og skrivekoden, sier Søby.
Kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for de store forskjellene. Han betrakter den nye læreplanen som en marsjordre til skoler som ikke har fått orden på dataparken. Djupedal forventer at de økte bevilgningene til kommunene brukes i tråd med de politiske signalene Regjeringen har gitt.
– Digitale skillelinjer kan bli sosiale klasseskiller. Skolen må ikke fremstå som et teknisk museum, påpeker kunnskapsministeren.
Les mer på:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1273805.ece.