Innlegg

Publisert

Presentasjon av Microsoft Education

Har vært på IKT-møte i dag hvor Terje Torsheim fra Microsoft education gikk gjennom pedagogisk bruk av Microsofts programmer. Foranledningen er at kommunen jeg jobber i skal gå over til en ny skoleplattform med Windows 10 og Office 365. I dag brukes Windows 7 og Office 2007.

Dette er mine notater fra samlingen.

Microsoft sine løsninger for skoleverket:

One Note. Sway. Office Mix. Skype. Minecraft (kommer i en utdanningsversjon).

Med Windows 10 blir hele brukeropplevelsen uavhengig av maskinen (pc, mobil og nettbrett). Windows-programmene fungerer også på Apple / Android-maskiner.

Office 365: Denne finnes i to deler.

Den tradisjonelle som man har på maskina (Word, Exel og PowerPoint etc).

Den utvidede versjonen av Officepakken. Denne brukes ved å bruke skytjenesten, da har man alltid tilgang til denne.

Alle lærere og elever i kommuner hvor kommunen har betalt lisens, kan hver bruker bruke programvaren på inntil fem maskiner (pc-er, mobiler og nettbrett). Dette løser også noe av problemet rundt at elever ikke har programmer på sine private pc-er, samt at lærerne mottar svarfiler i ulike filformater. Elevene får gratis programvare.

Elevene får standardiserte epostadresser som er synkronisert mot Feide. Bare ett brukernavn og passord for alt elevene må logge inn på.

Ulike programmer som en del av Office 365:

Yammer. Facebook for bedrifter. Er reklamefritt. Elevene trenger ikke å lage egne kontoer. Lærerne styrer oppsettet.

Delve. Norskutviklet. Til hjelp for å finne presentasjoner som er relevante for deg.

One Drive: Skylagring. Prinsippet med skylagring har skolen brukt i 10-15 år med Fronter og It’s Learning. Nå kommer en som er mer synkroniserbar.

To ulike typer av One Drive.

One Drive. Personlig for alle.

One Drive Business. En profesjonell versjon. 99,9 % oppe tid.

Mappestruktur ut. Søk-funksjon bra.

Deretter hadde vi samskriving i et felles Word-dokument i nettleseren, samt gjennomgang av hvordan man kan lage en undersøkelse.

OneNote. Dette programmet ble så gjennomgått. Dette har tidligere blitt gjennomgått i andre sammenhenger, så skriver ikke så mye om det. Men ble brukt en god del tid på. Er en digital ringperm. Kan sette inn det meste i denne digitale ringpermen. Kan legge ut sider som elevene så kan kopiere og arbeide med (og så levere inn). Man kan også bruke programmet til å legge til tale, lyd, bilde og video.

Skype for Business: Denne ble gjennomgått. Ved å bruke denne versjonen slipper man å ha skype-navnet.

Power Point. Office Mix. Dette er et programtillegg som kan lastes ned. Dette gjør at man kan få en rekke nye tillegg i Power Point. Man kan lage interaktive presentasjoner. Legge inn videofilmer og oppgaver. Kan spilles inn og av inne i Power Point.

Sway.com. Dette var en Power point  for de på farten. Enten i nettleseren eller i en app. Lage presentasjoner mens man er på farten. Sette inn bilder, video og tekst mens man er på farten fra mobilen. Her lager man «kort» i stedet for «side» i Power point. Det man lager kan man så spille av som en presentasjon. Dette kan også deles.

Corinth Classroom. Dette er en ressurs som nå utvikles. Har blir det lagt ut undervisningspresentasjoner, som etterhvert også oversettes til norsk. Eksempelvis om trær og blader, eller om hvordan hjertet er bygd opp.

Skoleskrift. Opplesing av skrift og tale.

School writing. Øve på penskrift digitalt.

Presentasjonen ble så avsluttet med klipp fra Microsoft Holo lens trailer (fant den ikke igjen på Youtube)

Alt i alt var det en fin og veldig interessant gjennomgang pedagogisk bruk av Microsoft sine programmer.

 

 

 

Publisert

Årets barne- og ungdomsbøker

Jeg var på presentasjonen av årets nye barne- og ungdomsbøker fra IBBY Norge / Oppland fylkesbibliotek. Presentasjonen ble holdt på Gjøvik videregående, fredag 27. november. Dette er mine notater fra presentasjonen.

20151127_093550

Årets nye ungdomsbøker ble presentert av Hilde Mugaas. Bildebøkene ble presentert av Hilde Hodnefjeld. Barne- og faktabøkene ble presentert av Lise Männikkö. Dette er de bøkene jeg bet meg merke i:

Morsomme bøker: Dette var en kategori som mange etterspør bøker fra. Samtidig er det en noe vanskelig kategori, i og med at bøkene som ofte kommer i denne kategorien ikke alltid er tradisjonelle humoristiske bøker. Ofte omhandler bøkene personer som er negative, men der hvor det likevel ender med at det blir morsomme bøker grunnet virkemidler som overdrivelser, humor og ironi. Slik at det likevel blir morsomt.

Det er heldigvis ingen som trenger meg (Liv Marit Weberg): Dette er en oppfølger til fjorårets bok med samme jente som hovedperson. Tema: Flytte hjemmefra. Klare seg selv. mange morsomme situasjoner. Sår tematikk.

Will Grason, Will Grayson (John Green og David Levithan): To store amerikanske forfattere. Om to personer med samme fornavn, og om en tredje person. Tema om homofili. Om konsert / musikal.

Jeg og Earl og jenta som dør (Jesse Andrews): En annerledes fortelling. Om kreft i ung alder. Likevel blir boken ganske morsom.

Dystopier: Dette er fortsatt en veldig populær sjanger. Gjennombruddet for denne sjangeren i Norge var i fjor. Det kommer mange oppfølgere i år.Dette er bøker som sier mye om samfunnet vårt i dag, ved at det viser til mer dystre samfunn.

Spring så fort du kan (Sofia Nordin). Oppfølger fra boka som kom i fjor. Febersykdom som tar livet av folk. Ante er fortellerstemmen i denne boka.

Beta 2, Øya (Torborg Igland og Amund Hestsveen). Andre bok i serien. Om Norden 60 år i fremtiden.

I morgen er alt mørkt 2, Marlens historie (Sigbjørn Mostue). Zombie-dystopi. Fjorårets bok fikk U-prisen i fjor. Ny bok i år. Marlens historie. Vi møtte også henne i fjorårets bok. Nå blir den samme historien fortalt gjennom henne. Hun er skeptisk til nye mennesker. Samfunnet er totalt forandret. Mostue skriver på en tredje bok, hvor historien skal fortelles gjennom en tredje person.

Bouvetøya 2052 (Lars Mæhle). Klima-dystopi. All isen har smeltet. Realityprogram på tv som blir spilt inn på Bouvetøya. En norsk deltaker kjemper om å vinne programmet.

Divergent 3, De lojale (Victoria Roth). Avslutning på trilogien.

Meto 1, Huset (Yves Grevet). Første bok i en fransk serie. Alle de «røde» forsvinner plutselig. Handler om en gutt som er «rød», og som bestemmer seg for å stikke av før han også forsvinner. En bok om overvåkning, makt og misbruk.

Fantasy-bøker. Også i denne sjangeren var det mange oppfølgerbøker.

Rød dronning (Victoria Aveyard). Mennesker er delt inn etter blodtyper. Om «Røding» og om «Sølving». Om en jente som har feil blodtype.

Halv bad 1, Ondskapens sønn. Half wild 2, Opprøret (Sally Green). Dette er de to første bøkene i en serie om hekser. Om gode hekser og om onde hekser.

Magisteriet 1, Jernprøven (Holly Black og Cassandra Clare). En bok om trollmenn og magiskoler. Første bok i en ny serie. Ligner noe på Harry Potter.

Ravneringene 3, Evna (Siri Pettersen). Siste bok i trilogien. Veldig suksessfull norsk serie.

Kire 2, Forbannet (Tonje Tornes). Bok nr 2. Første bok var Hulder. Norsk bygde-miljø. Om ungdommer som kommer i konflikt med overnaturlige vesener.

To spøkelsesromaner:

Lockwood & Co 1, Den hjemsøkte trappa (Jonathan Stroud). London. Gjenferd. Ungdommer som må bekjempe gjenferd. Hovedpersonen er en dyktig gjenferd-jeger.

Glimt (Tor Arve Røssland). Enkeltstående roman. Nåtid vs fortidshistorie. Samme hus. Samme øy. Men i ulike tidsepoker. Høy gåsehudfaktor.

Historiske og realistiske romaner:

Spiongutten (Margi Preus). Tema er andre verdenskrig. Spionfortelling. Krigen i Norge. Espen fra Lillehammer. Historien tilspisser seg vinteren 1944. Flukt til Sverige. Lettlest bok. Yngre ungdommer.

Minnesota og støvet (Kjartan Hjulstad). Om indianere og indianerreservat. Midt-vesten. Dårlig stemning. Bisonoksen står stille selv når stormen nærmer seg. Hovedpersonen må lære seg dette.

Du, jente! (Fatima Sharafeddine). Arabisk ungdomsroman. Første gang en arabisk ungdomsroman har blitt oversatt til norsk. Hovedpersonen er Faten. Må slutte på skolen på grunn av økonomi, men vil likevel prøve å ta eksamen.

Stupekontroll (Neha Naveen). Om tvillinger. Norsk-indiske. Forteller annenhver gang, i annenhvert kapittel.

Zweet (Marit Kaldhol). En hendelse (Gasslekasje på en ungdomsskole). Tre personer forteller om denne hendelsen.

Vi var løgnere (E. Lockhart). Spesiell stemning. Bra formidlet i språket. Møter en veldig rik familie. En øy om sommeren. Hovedpersonen synes dette er en vanskelig setting. En veldig populær bok.

Juksemaker (Helene Gukåker). En bok om ikke å være så flink på skolen. Om en tøff jente.

#alfahann (Jan Tore Noreng). Om Torstein. Har det meste som er bra. Om anabole steroider. Også om hans interesser for skoleskytinger og nasjonalisme.

Romantikk:

Tro, håp og eplekake (Sarah Moore Fitzgerald). Varm inn i sjelen. Rammefortellingen er noe trist. Leter etter en som er savnet. Om eplekake som den savnede pleide å bake.

Bare i Brooklyn (Una LaMarche). Brooklyn USA. Gutt-jente. Tradisjonell romantisk fortelling. Jenta er jøde. Gutten er fra Karibien.

Tegneserier og grafiske romaner:

Apefjes 3, Flammetenner (Tor Erling Naas). Tredje bok i serien. Veldig populær serie. Om gutten som blir kalt Apefjes. Blanding av roman og tegneserie.

Nærkamp (Axel Hellstenius). Oppfølger til en tidligere bok. En grafisk roman av en tradisjonell bok.

Futen (Øystein Runde). En grafisk roman. Futen er på besøk hos Dovregubben for å kreve inn skatt. Morsom og moderne vri på folkeeventyr.

Spenning:

Svartedalen (Atle Hansen). Helstøpt spenningsroman. Sommerferie. Stemd med mange hemmeligheter. ca 100 sider.

Kaptein Nemos testament (John B. Mjøsnes). Seriebok, men kan leses for seg selv. På jakt etter en øy. De drar til Chile for å lete etter øya.

Faktabøker: I år var det forholdsvis få nye faktabøker. Det var mange som var i kategorien «masseprodusert i utlandet, men oversatt til de ulike lands språk». De fleste av bøkene i denne kategorien passet mest for barneskolen. Men jeg fant to som kan være aktuelle for ungdomsskolen:

Den store spøkelsesboka (Tom Egeland). Denne boka skilte seg ut. Passet for 9-12 år. Handlet om ulike typer spøkelsessagn og fortellinger.

Terror (Harald Skjønsberg). En faktabok om terror. Omhandler 22. juli, men også om andre terroranslag. Prøver å forklare hva som har skjedd og hvorfor. Fra 10 år og oppover.

Barnebøker og bildebøker. Dette var fine presentasjoner, men de passet naturlignok mest på barnetrinnet. Noen av bøkene jeg mener kan passe for deler av ungdomstrinnet også:

Amuletten 1-4 (Kazu Kibuishi). Fantasy-serie. Passer for 9-13 år.

Med beina på nakken (Arne Svingen). Om å være på rømmen. Nominert til Boksluker-prisen. Hovedpersonen er i rullestol. Far har hastverk. På flukt. Hvorfor er hovedpersonen i rullestol? Spenningsbok. 9-12 år.

Eksperimentet (Harald Nortum). Forviklingshistorie. Alvorige undertoner. Nynorsk. 9-13 år.

Tom Gates. Fantastiske unnskyldninger og Alt er helt topp (nesten). (L. Pichon). To nye bøker i dagbokserien. Humoristisk. 6-12 år.

Frank Einstein og antimateriemotoren. (Jon Scienszka). Internasjonalt kjent bok for å få gutter til å lese. Humor og teknikk. Ekte vitenskap. 9-13 år. En pingles dagbok møter Big bang theory.

Superbitchene driter seg ut. (A. Audhild Solberg). Andre bok i serien. Mer om samme hovedperson. Ikke fullt så bra bok som den første boka.

Happy Ending, liksom? (Nina E. Grøntedt). Fjerde boka om Oda. Hun har nå begynt på ungdomsskolen. Jentene i dream-team bestemmer. Om forholdet til en gutt i 9. klasse.

Ormeegget (Alexander Løken). Bok nummer to. Første boka var Trollskallen. Samme hovedperson og stil. Nå er det ikke lenger i de dype skogene, men ute i havgapet. Om nordisk mytologi. Drauger. Midgardsormen. 9-12 år.

 

 

 

 

 

 

Publisert

10 år med skoleblogg

August 2005. August 2015. Ti år med skoleblogg.

Denne bloggen startet med at jeg ønsket å ha et sted hvor jeg kunne lagre kursnotater og lenker til skolerelaterte sider og artikler. Jeg begynte å jobbe som lærer i 2002, og fant raskt ut at jeg satt på ulike planleggingsdager, og andre kurs jeg var sendt på, og skreiv notater i ulike kladdebøker. Problemet ble at jeg aldri helt klarte å finne tilbake til notatene mine. En blogg med søkefunksjon ble dermed løsningen. Vel egentlig startet jeg med skoleblogg allerede høsten 2004: En blogg som brukte b2evolution-programvaren. Denne bloggen ble hacket (hvis man kan kalle det det: SQL-passordet lå visst ute i klartekst i kildekoden min…) sommeren 2005. Alt ble slettet. Og jeg hadde ikke lært meg å ta backup. Lærte meg det da 🙂

Jeg prøvde derfor på nytt med en GeekLog-blogg i august 2005. Første innlegget tok for seg planleggingsdagene vi var på da: Om et kurs om viktigheten av positiv feedback.

Andre innlegget er fra september 2005, og tok for seg et konferanse jeg var på i Drammen med tittelen «Lære å lære«, om portfolie-metodikken.

Østlandsk lærerstevne i 2005, hvor jeg blant annet var på kurs om storyline, var også noe jeg tidlig blogget om. Dette er et stevne jeg har vært på flere ganger (og blogget om like mange ganger). Lærerstevnet i 2008 om kurs blant annet om vurdering og om utfordrende elever. På lærerstevnet i 2009 var jeg på kurs om læringsmiljø, i tillegg til at jeg blogget en god del om lærermiddelutstillingen. I 2010 var det nye kurs om pedagogikk, og da spesielt om det å lære og skrive («sprutskrive»). Og i 2013 var jeg på kurs om når lesing er vanskelig (med Vigdis Refsdahl).

Andre tidlige blogg-innlegg:

Buskerudkonferansen 2006 og planleggingsdager på Løten, hvor vi lærte mer om portfolie-metodikken.

Kurs for lærere hos Norsk filminstitutt., og animasjonskurs for lærere samme sted. Her lærte Endre og jeg blant annet om stop motion-animasjon og å bruke animasjonsboksen i undervisningen.

Torsdag 30. mars 2006 ble vi også tatt ut i streik en økt for å markere vår misnøye med at KS. Og temaet KS og arbeidstid har jeg dessverre måttet skrive om flere ganger i løpet av disse årene. I fjor var vi da også tre uker i streik, før KS gav seg endelig. Samletagg: Arbeidstid. Var også med på streikemarkeringer i 2008 i Oslo, og i 2010.

Skoleåret 2006 – 2007 ble preget av at jeg tok videreutdanning innenfor Kunst og håndverk, ved Høgskolen i Oslo. Om det å tegne og besøk hos Kunst i skolen og hos Tegnerforbundet, besøk på Munch-museet og om det å lage en utstilling, Julekortoppgava (hvor jeg skulle digitalt sette sammen ulike bilder av julekuler til ett nytt bilde), besøk på Kunstindustrimuseet, en bjørneskulptur jeg lagde, og om semesteroppgaven jeg lagde (animasjonsfilmen «Sakene angriper»).

Høsten 2007 ble jeg med på prosjektet «Lærende nettverk» i pedagogisk bruk av IKT, i tillegg til at jeg var på kurs hos Høgskolen i Oslo med pedagogisk bruk av IKT i kunst og håndverksfaget. Taggen for innleggene fra Lærende nettverk.

Fra innleggene om Lærende nettverk:

Kurs om programvare fra Google til å bruke i Kunst og håndverksfaget, prosjektet mitt om å bruke podcast i undervisningen, innlegg to om prosjektet mitt, innlegg tre om prosjektet, om konferansen «Skolen i digital utvikling», om å bruke animasjon i undervisningen, praksisfortellinger fra Lærende nettverk,

I årene 2008-2010 var nok den perioden jeg var mest aktiv med innlegg på skolebloggen: Skolen jeg jobbet på var med i IKT-prosjektet «Lærende nettverk». Skreiv i den forbindelse flere innlegg som tok for seg pedagogisk bruk av IKT, samt flere innlegg da vi reiste til BETT-utstillingen i London i 2009. I 2009 skiftet jeg også programvare igjen på bloggen, til en WordPress-installasjon.

Og slik har innleggene gått: Bloggen har stort sett handlet om kurs og møter som jeg har vært på, om skolehverdagen min og om skolesaker generelt. Hovedvekten er nok kanskje mest på pedagogisk bruk av IKT, samt stort sett fagene norsk og kunst og håndverk.

Men naturlig nok har innleggene på bloggen også forandret noe tematikk, etterhvert som jeg har byttet fag, skoler og ansvarsområder.

Innlegget om M-kartleggingsprøvene er  nok det innlegget jeg har fått mest tilbakemelding på (e-poster). Mest foreldre som har fått tilbakemelding om at barnet har tatt testen, men så har foreldrene ikke forstått hva resultatene betyr.

Høsten 2009 begynte jeg på videreutdanning, som endte meg at jeg skreiv masteroppgave om leseopplæring med nettbrett. Innleggene fra denne tiden er tagget med «Digkom«.

Etterhvert fra 2012 må det nok sies at jeg i mindre grad hadde regelmessige innlegg på skolebloggen. Hva det kom av har jo flere forklaringer: Sosiale medier som Twitter, Facebook, Instagram og Snapchat, samt det at jeg flyttet det meste av min daglige lesing fra PC til nettbrett og mobil, medførte at jeg i større grad begynte å bruke dets apper til å dele i stedet for denne bloggen. Men å slutte med denne bloggen, det tror jeg ikke at jeg vil gjøre. Den er jo egentlig til bare for min egen del (har knapt noen lesere utenom de som kommer via søk i Google): Men den er et sted hvor jeg kan lagre notater fra kurs og steder jeg har vært. Og til det funger den svært bra (blir alt for kort for meg å bruke Twitter / Facebook til slike lengre innlegg).

Jeg har en god del lærerblogger (og andre pedogigiske blogger) som jeg følger via Feedly og Twitter. Spesielt har jeg funnet det interessant å følge lærere fra Storbritannia, Australia og USA. Det virker som at det der er større åpenhet rundt det å ha en pedagogisk skoleblogg. I Norge har jeg fulgt mange skoleblogger, bare for å oppdage at de etter kort tid plutselig slutter. Det virker som at for eksempel mange lærere har måttet begynne å skrive skoleblogg mens de har tatt videreutdanning av typen «IKT for lærere», men at de har bare sluttet å blogge etter at skoletiden er over. I land som Storbritannia og Australia virker det som at det er mer naturlig, og kanskje mer, akseptert, å ha skoleblogger.

I Norge har da også bloggbegrepet blitt noe «kidnappet» av visse rosabloggere.

Det var det. Et oppsummerende innlegg om skolebloggen i 10 år. Blir det 10 nye år? Tiden vil se 🙂

bilde1

Publisert

Nye bøker

En ny bloggpost om bøker og litteratur jeg har lest i det siste.

I medlemsbladet til Landslaget for norskundervisning (LNU) er temaet «Norskfaget 125 år». Her er det fire temaartikler under dette temaet: «Norskfaget og skjønnlitteraturen», «Norskfaget i framtida», Noen diskurser i norskfaget 1970-2010″ og «Norskfagets lærebøker i et historisk perspektiv». I tillegg er det flere andre artikler i medlemsbladet.

12

Fra LNUs norskbokklubb har jeg fått boka «Film og fortelling» av Audun Engelstad. En interessant bok som tar for seg filmanalyse: Filmnarratologi handlter om hvordan det fortelles på film, hvilke virkemidler som anvendes, og hvordan fortellergrepene fungerer.

13

 Fra Ibby Norge har jeg fått medlemsbladet «Barnebokforum» (Nr 1 – 2015).  Barnebokforum er en frivillig organisasjon som har som mål å spre kunnskap om god barne- og ungdomslitteratur. Dette er den norske delen av International Board on Books for Young people.

I dette medlemsbladet finner man en rekke artikler som omhandler elektroniske bøker. Det blir presentert norske tilbydere av bøker og tekniske løsninger. Et veldig interessant blad, med mye nyttig informasjon om tilstanden for elektroniske barne- og ungdomsbøker i Norge i dag.

11Men i og med at det har vært påske, har jeg også lest litt krim. Anthony Horowitz’ «Moriarty» er en kriminalroman som tar oss med tilbake til Sherlock Holmes sin verden. Noen dager etter at Sherlock Holmes og hans erkefiende Moriarty falt ned i fossen «the Reichenbach Falls», kommer Pinkerton-agenten Fredrick Chase til Europa fra New York. Etter Moriartys død har en ny kriminell mesterhjerne tatt plass. Chase får hjelp av inspektør Jones ved Scotland Yard, og de må «forge a path through the darkest corner of the capital to shine a light on this shadowy figure, a man determined to engulf London in a tide of murder and menace». Dette er god, klassisk, britisk krim. Anbefales! Horowitz er forøvrig også mannen bak «Foyle», som har gått som påskekrim på NRK1 denne påsken.

Jeg har også lest Jo Nesbø sin siste bok «Blod på snø». Og jeg må vel si at det er den dårligste Nesbø-boka jeg har lest på lang tid.

Ellers fulgte jeg med på siste TeachMeet fra London, den 1. april. Dette ble streamet direkte via «Livestream» på TeachMeet London. Samtidig kunne man følge med på Twitter under emneknaggen #TMLondon.  I løpet av det to timers lange møtet, fikk vi oppleve en rekke interessante miniforedrag. Fikk tips både til aktuelle pedagogiske problemstillinger, og til nyttige undervisningsopplegg og pedagogiske nettsider. Anbefaler at man ser på streamen, og ser på de utlagte PowerPointene for eksempel hos http://cheneyagilitytoolkit.blogspot.co.uk/2015/03/tmlondon-10415.html.

Det var på dette møtet jeg fikk sett denne videoen som er en reklamefilm som handler om lesehastighet: Speed reading. Honda – Keep Up.

Publisert

Skolebibliotek og bøker

På skolen jeg jobber på er vi nå i full gang med å pusse opp skolebiblioteket: Vi monterer nye hyller i stedet for de gamle hyllene vi hadde av ulik kvalitet og utseende. Vi får også nytt gruppebord, småskap og 10 saccosekker (Bean bag).

Det er mye jobb, mange bøker som skal flyttes på og organiseres på nytt i nye hyller. I tillegg er det mye annet som også må ordnes (maling og sparkling osv). Men resultatet blir bra til slutt tror jeg: Det blir i alle fall et helt annet rom 🙂

1

Jeg tenkte også for 2015 å blogge mer om hva slags bøker (skjønnlitterære og fagbøker) jeg leser. Tenkte derfor å starte med disse ungdomsbøkene som jeg har kjøpt inn nå til biblioteket nå i januar:

Badboy: Steroid (Annette Münch) er en ungdomsroman som handler om Casper som begynner å trene og etterhvert begynner å bruke doping. Han blir en badboy, og han vikles inn i mer trøbbel enn han makter å håndtere. Boken er en realistisk og skremmende påminnelse om at å vokse opp med et økende kroppsfokus krever mange typer styrke.

Arrfjes (Terje Torkildsen) er en historisk ungdomsroman. Historien er lagt til 1812, og Danmark-Norge er på Napoleons side i krigen. Vi møter Ejner Tevig, en ung førstereisgutt på ei skute som møter et britisk skip i Nordsjøen. De bestemmer seg for å kapre det engelske skipet, dette burde de ikke ha gjort. Boka er skrevet på nynorsk.

Trollskallen (Alexander Løken) er en historisk spenningsroman for ungdom lagt til Kristiania i 1887. En mystisk hodeskalle blir funnet i Østerdalen, og en ekspedisjon sendes ut til villmarken. De skal på trolljakt! Vi møter hovedpersonen Edvard Frost, en 14 år gammel gutt som jobber hos professor Wolf. Sammen drar de på et spennende eventyr blant skremmende møter med skapninger de ikke trodde fantes.

I tillegg har jeg nå på nyåret lest tre voksenromaner også:

3Professor Hieronimus (Amalie Skram), Vekten av snøkrystaller (Thorvald Steen) og Äppelblom och ruiner (Marianne Ahrne), alle tre handler om sykdom i ulik grad.

 

Publisert

Tre uker med streik

I dag kom svaret på uravstemningen om man skulle godta den nye arbeidstidsavtalen eller ikke: Og det ble denne gangen et klart flertall for å si ja til avtalen.

Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg om de tre ukene vi var i streik.

Etter at det ble et klart nei til den første uravstemningen i juni, gikk vi inn i sommerferien med uvissheten om det kom til å bli streik eller ikke. Onsdagen før vi skulle begynne med planleggingsuka (3. august) fikk så lærerne på den skolen jeg arbeider på SMS fra Utdanningsforbundet: Vi var tatt ut i streik fra mandag 11. august. Vi skulle så møte opp på Gjøvik arbeidersamfunn den mandagen klokken 09.

21

22

Da vi møttes fikk vi informasjon om hvordan streiken var lagt opp, hva som var forventet av oss som streikende. De som satt i streikestyret ble presentert, og det ble holdt appell fra streikelederen.

1

Vi fikk også utdelt streike t-skjorte og informasjon som vi kunne lese oss opp på til vi skulle stå på streikestand. Vi måtte også registrere oss med lønnsopplysninger, i og med at vi ikke fikk lønn fra kommunen, men måtte få streikebidrag fra Utdanningsforbundet.

23

Vi stod streikevakt utenfor skolen, i tillegg hadde vi streikestand på forskjellige steder i Gjøvik.

12

Vi delte oss inn i ulike arbeidsgrupper: Kaffe og matlaging, musikk og sang, avisskriving og fotogruppe. Jeg ble med i fotogruppa. Det ble laget flere sanger, som ble fremført på forskjellige møter og arrangementer.

4

Onsdag 20. august var det et stort arrangement hvor vi gikk i tog gjennom Gjøvik fra Fjellhallen og til scenen på Gjøvik gård. Her var det taler og appeller, i tillegg til musikk og sang.

s5

s1Ellers gikk dagene med til å møte opp for registrering (mellom klokken 08 og 11), drikke kaffe og spise vafler, lese aviser og nettsider (stort sett om streiken), prate og diskutere (mye om streiken), spise felles lunch eller ha byvandring med t-skjortene i Gjøvik. Men det som jeg likte best med denne streikeperioden, var det å bli bedre kjent med personer som man kanskje ikke prater så mye med til vanlig, i tillegg til moro-aktiviteter som quiz-konkurranse (både i lag og på mobil).

Vi fikk også mange hyggelige hilsninger (og gaver i form av blomster og kaker): En egen tavle ble fylt med hilsningsbrev.

s2

Innimellom hadde vi så streikevakt utenfor skolen, streikestand på forskjellige steder i byen, i tillegg til at man var med på ulike markeringer ved at man for eksempel gikk rundt i streiket-skjorte og hilste på biler på vei til eller fra jobb.

s3

s4Det spesielle med å være i streik, var det at man aldri helt visste når streiken kom til å bli ferdig. I løpet av de tre ukene var det mange ganger man trodde at streiken var like før å bli avlyst, bare for å oppleve at det ikke ble noen løsning likevel.

Men til slutt ble det likevel en løsning: Tidlig mandag 1. september begynte mediemeldingene å komme om at man hadde kommet til en løsning på streiken. Det ble innkalt til en pressekonferanse klokken 08.30, hvor det ble fortalt at streiken var avblåst, samtidig som vi fikk SMS fra Utdanningsforbundet om at vi måtte tilbake på jobb.

Og uka som har gått siden streiken var over, har gått i ett: Det kjennes virkelig det at man ikke har fått brukt tid til å planlegge året, men har måttet hoppe rett inn i en undervisningssituasjon.

Og selv om det ble en løsning på streiken, er jeg fremdeles skeptisk til KS sine virkelige tanker og ideer om skolen. Jeg er stygt redd for at KS fremdeles ønsker å erstatte den nasjonale fellesskapsskolen med den kommunale forskjellsskolen. Det blir spennende å se hva som skjer i neste runde.

24

Mer informasjonen om streiken på Gjøvik er på Facebook-siden til Lærerstreiken i Gjøvik.

Publisert

Sommer og neste skoleår

Da var skoleåret 2013 / 2014 over, og jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord igjen her på skolebloggen min.

Neste skoleår skal jeg ha 35 % IKT og skolebibliotek og 65 % undervisning (norsk, norsk fordypning og kurs i lesing og skriving på 9. trinn). Tror det blir bra, og det blir interessant å prøve og ha skolebiblioteket synes jeg. Jeg tenkte jeg skulle prøve å blogge litt mer rundt skolebiblioteket, når jeg kommer i gang med det til høsten.

Men mye er jo usikkert med neste skoleår: Utdanningsforbundet er jo i streik og jeg er spent på hvordan det blir neste skoleår. Jeg stemte jo nei til avtalen, så jeg er glad for at det var så mange som var enig med meg slik at vi kan prøve å få forandret på avtalen.

Det som både overrasker og irriterer meg, er at så mange jeg støter på fremdeles tror at lærere kan komme og gå som de vil etter undervisningen er ferdig. Og det er nok mye misunnelse som går på at lærerne nå endelig også liksom må jobbe 7,5 time hver dag. Problemet er å få slike folk til å forstå at vi har et komprimert arbeidsår som gjør at vi må arbeide 43,2 timer pr uke i 38 uker (i tillegg til 6 planleggingsdager). Det gir en gjennomsnittlig arbeidsdag på 8,64 timer.

Det som overrasker meg er at så få vet (eller vil innrømme at de vet) at lærere må være på skolen allerede ganske mange timer i den gamle avtalen: 31,25 timer pr uke (33,32 timer pr uke da jeg jobbet på barneskolen).  Det vil si at vi gjennomsnittlig må være på skolen minst 6,25 timer hver dag (6,664 timer på barnetrinnet). Og slik har det jo vært i mange år! Timene ut over de som er bundet til skolen (og mange av timene på skolen også), bruker jeg til for- og etterarbeid. Jeg begynner også å bli lei av å forsvare at det faktisk tar ganske lang tid å vurdere oppgaver og tentamener i norsk (hovedmål og sidemål).

Og de fleste på skolen der jeg jobber er jo allerede på jobb fra rundt åtte til rundt halv fire. Så det man går til streik på er jo ikke disse 7,5 timene, men mer den mistilliten som ligger til grunn for hele avtalen. Det at vi liksom ikke jobber nok, så KS må passe mer på oss. Det sammen med andre deler av avtalen jeg er misfornøyd med (som for eksempel vikarbetalingen), gjør at jeg er glad avtalen gikk til streik.

Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg i løpet av sommeren, og hvordan det går når skolene starter opp igjen i august.

 

juni2014

Et bilde fra hytta nedover Gudbrandsdalen.