Julekortoppgava

Leverte i går inn Julekort-oppgava på HIO. Leverte den som utskrift; og i fire ulike farge-versjoner. Her er den originale versjonen i forminsket til 600px:


Forstørret til 100% ser man at bildet består av julekuler i ulike farger og fasonger 🙂

Besøk på Munch-museet

Var i dag på besøk på Munch museet på Tøyen i Oslo. Jeg var på «alternativ praksis» der sammen med Arne og Silje. Oppdraget gikk ut på å ta kontakt med en «kunstinstitusjon»; og avtale med dem om å få følge et besøk fra en skoleklasse. Etterpå skal vi skrive en kort oppgave fra vårt besøk.

Jeg tok kontakt med museumslektor Hilde Ødegaard ved Munch museet; som tok veldig godt i mot oss. Vi var med da hun hadde besøk av en 5.klasse i dag på museet; og etterpå snakket vi med henne og stilte henne spørsmål til vår oppgave.

Fikk et veldig fint inntrykk av museet; og dets skoletjeneste. Forhåpentligvis får jeg tatt med min egen klasse på besøk til Munch-museet også. Men så var det det med de pengene da …

Utstilling

Hadde mandag og onsdag denne uken en svært så spennende, og kreativ, gruppeoppgave på Høgskolen. Vi skulle lage en glassmonter utstilling med prinsippene rundt noen enkle komposisjonsprinsipper; samt fargebruk.

Jeg kom på gruppe sammen med Arne, Anni og Maren. Etter en god del arbeid kom vi frem til denne utstillingsmonteren; som jeg må si jeg er veldig godt fornøyd med 🙂


Selve utstillingsmonteren etter at den ble ferdig.


Merk: 1 grønn chilli 😉

Med Donald som læremester

Dagsavisen.no har en artikkel som tar
for seg tegneserier og lesing: Donald Duck er blant de beste norsklærerne vi har. Tegneserien har gjort en like god jobb som boka, når nordmenn har lært seg å lese.

En ny MMI-undersøkelse om nordmenns lesedebut viser at tegneseriene har vært like viktige for våre leseevner som boka. Dermed får også Donald mye av æren for nordmenns lesedebut, ettersom så godt som annenhver tegneserie som er solgt i Norge har vært et Donald.

– Tegneserier og språk er et veldig viktig tema. Ikke minst fordi tegneseriene fanger opp mange som vanligvis aldri åpner en bok. Tegneserier kan de som sjelden leser bøker lettere ha tilgang til, sier sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont.

I MMI-undersøkelsen oppgir halvparten av de spurte at det første de leste var bøker. 48 prosent oppgir derimot at de begynte med en tegneserie. Av de spurte oppgir også nær 60 prosent at denne lesingen gjorde dem flinkere til å lese. Samtidig oppgir 63 prosent av mennene at de begynte å lese med en tegneserie, mens kvinneandelen som begynte å lese med en tegneserie bare er 34 prosent. Blant kvinnene begynte over 60 prosent å lese via bøkene, mens bare 37 prosent av mennene i MMI-undersøkelsen oppgir at de begynte å lese via en bok.

Direktør Karen Eldbjørn Toven i Magasin- og Ukepressen mener at tegneserien fortjener mer anerkjennelse og større plass i norsk leseopplæring:
– Tallene viser at mange gutter starter sine lesevaner med tegneserier. Derfor kan ikke tegneserien ignoreres når man lager tiltak som skal få folk å lese. Vi vet fra mange undersøkelser at gutter leser langt mindre bøker enn jenter, sier Toven.
– Et blad som Donald Duck har over 600.000 lesere hver uke. Det forteller at Donald er
viktigere for norske lesevaner enn mange kanskje vil tro.

MMIs leserundersøkelse viser også at andelen som oppgir at de lærte å lese via tegneseriene øker jo nærmere i tid vi kommer.
– Det har med tiden skjedd en markant holdningsendring. De færreste klager i dag over at ungene deres leser serier. Vi ønsker også å gi barn en mulighet til å lese språklig korrekte ting, selv om Donald er lystbetont lesning og «bare» en tegneserie. Vi prøver å gjøre språket så variert som mulig, og dermed må vi snike inn noen sjeldne ord. Allerede
den første språkansvarlige i Donald, i bladet oppført som «Fru Helene C. Kløvstad, lærerinne ved Oslo folkeskoler» sørget for at Donald ble fritt for uvøren språkbruk, sier Søland.

Han har også en forklaring på hvorfor tegneserien er et bra læremiddel.

– En viktig årsak til at mange nordmenn har lært å lese tegneserier, er at de ikke er ment for å lese høyt. Ungene blir utålmodige og vil heller lese selv, etter at de voksne har stotret og forklart handlingen i et hefte rute for rute. Dermed blir det å lese et behov ungene føler selv, sier Søland.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/kultur/article2309809.ece .

Plandager og skolestart

Startet skoleåret onsdag denne uken. Hatt tre planleggingsdager. Første skoledag for elevene er på mandag. Onsdag og torsdag var det å jobbe på skolen med å forberede det nye skoleåret. Ikke minst med tanke på at det også i år innføres ny læreplan: Kunnskapsløftet (både et løft men også et løfte).

Fredag var lærerne på mattekurs på Vasshjulet på Kulturhuset i Lørenskog. Kursholder var Marit Vold fra Universitetet i Oslo. Hun snakket om matematikkvansker. Det ble et interessant kurs; hvor hun både gjennomgikk pedagogikken bak; men viste også konkrete eksempler på hva man som lærer kan gjøre i klassen. Hun fortalte om den nyeste forskningen på området: Om årsakene til matematikk-vansker. Hun fortalte også hvordan man kan oppdage matematikk-vansker; hvilke tester som var gode å bruke osv. Alt i alt et interessant kurs.