Tommy og Tigern (Calvin and Hobbes) var på mange måter den tegneserien som fikk meg bort fra Donald Duck; da jeg som ungdom fant den på starten av 1990-tallet.
Tommy og Tigern er Bill Wattersons avistegneserie om enebarnet Tommy og hans leketiger; som blir levende når de voksne ikke er til stede. En serie med både humor; men også med en god del dose sentimentalitet. Dette var en serie jeg likte veldig godt: Og jeg har vel alle stripene i både norsk og amerikansk utgave; i opptil flere utgaver.
Jeg husker også at jeg fikk veldig respekt for Watterson da han valgte å avslutte sin svært så populære tegneserie; mens den var på toppen av sin popularitet. I en følelsesladet stripe hvor Tommy og Tigern skal til å ake i en snødekt bakke; får vi de nå så berømte siste ordene til Tommy: «It’s a magical world, Hobbes, ol’ buddy… Let’s go exploring!». Før de akte ut av tegneserie-verdenen.
Tommy og Tigern-stiper ble også flittig brukt av flere av mine forelesere da jeg på slutten av 1990-tallet gikk på lærerskolen. Serien tar da også opp flere interessante problemstillinger; både på skolen; men også i en hjemme-setting. For eksempel når det gjelder døden. Og jeg har da også møtt på flere slike striper i ulike varianter senere i ulike kurs jeg har vært på; også i tiden etter lærerskolen. (Du vet: Innimellom i Powerpoint; mer som comic relief. Ved siden av Hårek, Knøttene og Larson).
Jeg kom i dag over dette lille klippet med en parodi på Calvin and Hobbes: Fra animasjonsserien Robot Chicken: «Happy Birthday, Calvin«. Egentlig en svært smertefull parodi: I alle fall for meg som alltid har likt Tommy og Tigern.
OBS: Det pleier å være noen sekunders reklame først i filmen; før selve parodien starter:
