Søndag. Dro opp på skolen for å jobbe med masteroppgaven. Leste artikler, og sendte mail omkring tips om skoler og kommuner som bruker leserbrett / nettbrett i lese – og skriveopplæringen. På mellomtrinnet. Over en viss tid. Forhåpentligvis kommer jeg i kontakt snart med noen skoler 🙂
Ellers er været grått og vått. Snart kommer nok snøen…
Tirsdag var det tid for andre veiledningsmøte med min veileder til masteroppgaven, og dette er et referat fra hva vi snakket om:
Vi startet med at jeg gikk igjennom de ullike litteraturene jeg hadde funnet siden sist:
– Masteroppgaven til Marie Kristiansen: «Fra trykt til digital tekst: nye utfordringer for lesingog leseforståelse». Hun har i sin masteroppgave gått igjennom tidligere studier på lesing og leseforståelse både i forhold til trykt tekst og digital tekst. Hun har også analysert nettsidene til VG.no og Salaby.no (Gyldendal). Dette var en interessant oppgave å lese, ikkke minst med tanke på hvordan den er bygget opp, og sett opp i mot den andre masteroppgaven jeg tok med (Sætersmoen). Av litteratur trakk jeg fra Bråten, Cain og Oakhill, Kress og Mangen.
– Masteroppgaven til Margrethe Sætersmoen: «Gutters lesing på nett». Hun har tatt for seg det overordnede temaet om ungdomsskolegutters motivasjon for lesing av digitale tekster. Hun viser i sin oppgave til teorier og forskning, og hun presenterer også i sin oppgave sine egne resultater fra sin undersøkelse om gutters lesing av digitale tekster. Hennes problemstilling er: «På hvilke måter kan digitale tekster fremme motivasjon for lesing hos gutter i ungdomsskolen?». Her bet jeg meg merke i litteratur fra Kress / van Leuwen. Samt Hoel og Helgevold. Lesesenteret i Stavanger. Dette var også en interessant oppgave å lese: Også sett i forhold til at Sætersmoen har vært ute og undersøkt i en gruppe med elever, noe jeg også tenker å gjøre.
– Tove Britt Haugstveit, Gunvor Sjølie og Tove Sommervold: Rapporten fra «Gi rom for lesing!»-prosjektet: «Lesing på ungdomsskolen». Her finner man også litt om lesing på barneskolen, fra side 67 til 73: «Barneskolens betydning for den videre leseopplæringen».
– Rapporten med resultatene fra PISA 2009: «PISA 2009 Results: Students On Line». I denne finner man også litt kort faglig begrunnelser rundt det å lese på nettet, samt ulike prosenttall. For eksempel side 34 («New features of digital texts»), 36 («The impact of digital texts on reading literacy»), og fra side 40 (Prosenttallene fra «Student Performance in Digital and Print Reading»).
– Jeg viste også fram ulike artikler jeg hadde funnet på nettet:
– Fra Lesesenteret i Stavanger: «Sjå! Vi ha skriva Byneset! Om datamaskin i første skrive- og leseopplæringa i Trondheim og andre stader». Dette er en tekst som viser fire ulike sitasjoner hvor datamaskinen brukes i den første lese – og skriveopplæringen.
– Hos Lesesenteret fant jeg også artikkelen «Hvorfor leser vi dårligere på skjerm?» som tar for seg Anne Mangens publisering av artikkelen «Digital fiction reading: Haptics and immersion» i Journal of Reserach in Reading.
– Ulike avisartikler i etterkant av PISA-undersøkelsen om lesing av digitale tekster: «Lesebrett kan motivere gutter til å lese» (BT.no), «Ipaden inntar barnehagen» (GD.no), «Overraskende dårlig av norske elever» (NRK.no), «PISA-undersøkelsen om digital lesing» (Kunnskapsdepartementet.no), «PISA-rapport om digital lesing» (Norway-OECD.org), «PISA 2009: Digitale leseferdigheter» (UDIR.no), «Lesebrettet er den nye bokhyllen» (NRK.no Kultur),
– Jeg viste også fram bloggen til RIKT.net som viser hvordan de har prøvd ut å bruke iPad i undervisningen på noen skoler rundt om i Norge, og hvor de i bloggpostene forteller om deres erfaringer med dette.
– Boken «Best Practices in Lieracy Instruction, Forth Edition»: Denne boken har jeg lest utdrag fra via Google books, men har også bestilt den i papirutgave.
Deretter snakket vi om det jeg hadde presentert, og at man for eksempel kan ha to perspektiver i min oppgave: Hva er forskjellen mellom de to mediene-perspektiv. forskjeller i kommunikasjonssituasjonen og forskjeller i kom.måte. Er det kom./affordanser? Er det forskjeller? Gjøre rede for mediet. Og vi snakket om hva slags brett jeg skulle velge. Dersom jeg velger lesebrett kan det bli noe enklere, ved at man da har mer fokus på lesing.
To andre eksempler: Lesebrett mot lesesvake elever. Eller generelt på mellomtrinnet.
Deretter snakket vi om hvordan tittelen på oppgaven skal henspille på problemstillingen, som igjen skal henspille på forskingsspørsmålene. Formulere det slik at de svarer på problemstillingen. Man kan snevre inn i problemstillingen. Viktig å avgrense oppgaven.
Lesebrettets funksjoner: Ulike funksjoner ved dette. For eksempel markere tekst, forandre tekst, farge, lysgrad. Kunne slå opp i ordforklaring / ordliste. Kunne notere seg merkander. Kunne sende det til andre personer. I hvilken grad blir disse funksjonene brukt ut over det å lese som i en papirbok?
Det er to tradisjoner. Kognitiv (leserens interaksjon med mediet). Sosiokulturelle (I hvilken grad fører dette til mer kollektivt? Sende? Laste ned? Åpner teksten seg? Forandrer dette lesesituasjonen?). Det monomodule vs det multimodule. Ha fokus på det monomodale?
Lesing inngår i en større situasjon. Om man kommuniserer med andre?
David Barten: Pensumsartikkel + kona Deborah Kamerons artikler.
Gå på jakt etter pensumsartikler. Kulbrandstad søkte og fant en interessant artikkel fra Foreningen les: En kronikk. Lett med lesebrett. Søke etter artikler. Ta kontakt etterpå med kontaktpersonen på biblioteket. Om hun kan hjelpe, samt om hvordan få tilgang til litteraturdatabasene hjemmefra.
Deretter snakket vi om hvordan jeg skal klare å komme i kontakt med skoler som bruker lesebrett i sin opplæring. På mellomtrinnet.
Kan prøve å ta kontakt med Lesesenteret i Stavanger. Senter for IKT i Tromsø. Spørre om de kjenner til noen skoler. Høre med Fylkesmannen i Akershus / Hedmark / Oppland. Utdanningsavdelingen.
Viktig at jeg skriver notater og sammendrag av det jeg leser og finner.
Den 11.november er det ny samling på Hamar. Skal til da ha skrevet et kapittel og sendt inn (innen ca 1.november). ca 8-10 sider. Jeg kan skrive intro-kapittelet: Om det å skrive seg inn i oppgaven.
Temaet mitt blir: Lesing på brett. Bruke det monomudale? Med dets ulike funksjoner? Tekst skapt for papir tilført teknologiens ekstrafunksjoner. Om dette blir brukt i skolen.Lesing på skjerm: Allement. Relevant å ha med. Jeg fikk også tips om å ha med Lise Kulbrandstads «Lesing på pair, lesing på skjerm». En av de tidligere arbeidene innenfor dette temaet.
Tilslutt snakket vi også om at jeg burde selv ha meg et lesebrett / nettbrett. Og Lars Anders viste fram og forklarte hvordan han brukte sin iPad, både til forberedelser og under selve forlesningen.
Etter veiledningsmøtet med Lars Anders gikk jeg for å finne Karianne, men hun var ikke der da. Jeg dro opp igjen til høgskolen i dag (7.oktober), og møtte henne da. Snakket da litt om min oppgave, og fikk tips om søking. Fikk også informasjon om hvordan jeg skulle bruke litteraturbasene: Jeg må passe på å være innlogget / søke innenfor innloggingen for å få fram enkelte pdf-versjoner av tekster. Ebary fungerer fremdeles bare på høgskolen, men de jobber med en vpn-løsning (hun hadde den selv i testutgave nå). Eventuelt kunne jeg som Jane i fjor selv abonnere på nettstedet. Også viktig å lagre de ulike artiklene i min side på Ebary, slik atvde ikke blir borte fra tekstsamlingen. Endnote: kan installeres på min nye pco selv om det ikke er cd-stasjon på den. Viktig å huske å ta backup av filene / synkrotisere mot nettet. Jeg fikk også råd om at jeg kunne bare komme igjen og prate med henne hvis jeg lurte på mer 🙂
I etterkant av dette veiledningsmøtet tok jeg da også å kjøpte meg min egen iPad; og jeg må si jeg er veldig godt fornøyd: Den er også fin å lese pdf-artikler på 🙂
Tirsdag 6.september hadde jeg første veiledning med Lars Anders Kulbrandstad om min masteroppgave.
Møtet startet med at jeg fylte ut kontrakt for veiledningen. I tillegg orienterte Lars Anders om hvordan slike veiledninger foregår, og hvordan veien fram til masteroppgaven blir. I tillegg avtalte vi at jeg skulle skrive referat fra veiledningene, samt fra litteraturen jeg leser.
Vi snakket så om ulike steder hvor man kan få tips og råd: Nettsamfunnet “Del og bruk”- ble vist fram som eksempel på et sted man kan legge ut spørsmål, og hvor man kan kunne komme i kontakt med aktuelle personer.
Vi snakket så om min skisse som jeg på forhånd hadde sendt til Lars Anders. Om at hvis jeg ønsket å ta utgangspunkt i sitatene fra nyhetsoppslaget på Tv2Nyhetene om bruken av pc i lese – og skriveopplæringen i Vågå kommune allerede fra 1.klasse (hver elev får sin egen bærbare pc); kunne jeg bygge det som en repikstudie av forskning som kom fram der. Det var ikke noe galt i å ha en undersøkelse som man tar mønster, sjekker andre. Vi snakket også om andre studier man kan ta: Vi snakket så om ulike empiriske studier. Effektstudier. Empiriske studier. Nærstudie av en gruppe. Observasjonsdata. Ha spørreskjema. Intervju. La personene føre dagbok. Vi tenkte høyt rundt dette. Og så etter kasusstudien: Beskrive og analysere dataene.
Deretter understreket Lars Anders viktigheten for meg i å begrense oppgaven min: Allerede tidlig avgrense meg slik at jeg på et begrenset stykke papir kan på en begrenset måte, enkelt fortelle hva jeg skal gjøre.
Vi snakket også om leseopplæringen: Om jenter vs gutter.
Diskuterte så om jeg skulle fokusere på småskolen, mellomtrinnet eller ungdomsskolen. Lese – og skriveopplæringen; eller bare leseopplæringen på skjerm. Kom etter hvert fram til at jeg burde fokusere på leseopplæringen på mellomtrinnet på skjerm. For eksempel ta kontakt med en klasse / gruppe som bruker iPad /lesebrett i leseopplæringen; følge dem; og samle inn data; og så bygge en oppgave rundt det. Man kan spørre om mange ting. Fokusere på denne leseopplæringen. Muligens også etter hvert på det multimodale.
Fikk så tips om litteratur: Multiliteracies. Mulitliteracies in Motion. Cole and Puller. Mulitliterasitet på norsk.
Snakket så videre rundt en slik tilnærming: Hvordan håndterer barna utstyret. Hvilken innvirkning har dette på leseopplæringen, og klasseromsundervisningen.
Bruk av lesebrett på mellomtrinnet. Ha intervju og lesespørreskjema. Eventuelt test før og etter. Ta kontakt med en klasse som bruker nettbrett. Se på nettsamfunnet “Del og bruk” – om noen bruker nettbrett der. Ta kontakt med brukere.
Deretter viste Lars Anders fram ulike tekster / teorier jeg kan lese: PISA har gitt ut en rapport i sommer rundt digital lesing. Se på denne. Også med tanke på spørsmålsstilling. Viktig å lese denne. Stor kvalitativ undersøkelse. Mest empiriske resultater. Få ideer til undersøkelser. Sample test med spørsmål ligger ute.
Lars Anders viste så hvordan jeg kan bruke høgskolens BIBSYS-søk til å søke etter aktuell litteratur:
“Digital lesing”. Søke på masteroppgaver. Se metodikk. Søk på “Artikler”. Academic search. “Digital reading boys”. Se om man kan få det som PDF-artikler. Eventuelt bestille dem via biblioteket. Lete etter undersøkelser. “iPad reading”. Springer link en annen side. “Digital reading classroom”.
NORART ny søkemotor: “Lesebrett”. Google “lesebrett” “leseundervisning”. “Tablet” “reading / teaching”.
Web of science. Søkemotor. “Reading tablets”.
“lesebrett” “nettbrett”.
Ebary: “Digital reading / teaching”. Her var det en interessant bok “Best practices in literacy instructions”.
På Google: “leseundervisning ipad”.
Lars Anders fortalte så om Lesesenteret i Stavanger. Kan ta kontakt med dem. De har også en nettside med mye aktuell informasjon og tekster.
Andre tekster: “Chicago public school launches ipad trails” “Reading instructions ipad”. Mastergradsoppgave: “Comparing the ipad to papers”
Mellomtrinnet heter “upper primary school”.
Deretter gikk vi igjennom tidsplanen: 15.11.2012 blir innleveringsdatoen. Betyr at jeg må ha min oppgave ferdig til gjennomlesning 01.10.2012.
I høst: Lese og skrive. Se på teori. Vinter/vår: Datainnsamlingen. Vår / sommer: Bearbeide data og skrive.
Man må ha med et kapittel hvor man skriver seg inn i feltet. Starte vidt: Ende med digital lesing. På slutten skrive hva jeg skal skrive om i min oppgave. Så kapittel om tidligere relevant forsking. Deretter kan man ha kapittel hvor man gjør rede for teoriene. Så et metodekapittel hvor man gjør rede for metodene. Så kan man ha et kapittel hvor man presenterer dataene; så et hvor man analyserer dataene ved hjelp av data. Så en drøftingsdel. Før man til slutt har en oppsummering og avrunding.
Mål: I løpet av høsten kunne fortelle KORT hva man gjør. På et postkort.
Neste møte blir tirsdag 27.september kl 10.30. Til da skal jeg lese litteratur: Gjøre rede for forskning som er aktuell å ta inspirasjon fra i min egen masteroppgave.
Mandag var det igjen tid for skolestart: Vi starter med tre kurs – og planleggingsdager; før elevene kommer på torsdag. I dag var alle lærerene i kommunen min samlet til mattekurs. Men dagen startet med informasjon og kort samtale om tragedien den 22.juli ved ordføreren og kommunalsjefen. Deretter var det tid for selve kursdagen med Mona Røsseland. Hun har allmennlærerutdanning og undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen, og har arbeidet ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen i Norge. Hun holder nå på med en mastergrad i i undervisningsvitenskap med vekt på matematikk. Hun er også forfatteren av matteverket som vi bruker på min skole: Multi.
Grunnen til at vi hadde dagens mattekurs; er at min kommune ønsker å ha større fokus på regning; og de hadde derfor i den forbindelse organisert dette kurset for alle lærerne i kommunen. Seinere i måneden skal man så ha egne kurs for henholdvis småskole, mellomtrinn og ungdomsskole.
Temaet for kurset var «Hva er god matematikkundervisning?». Kurset var en blanding mellom teori og praksis. Vi fikk en forelesning om hva forskning og teori sier. Vi så på hvordan vi kan lære elevene matematikk gjennom andre fag, gjennom aktiviteter og spill, og så hadde kurset fokus på hvordan man kan tilpasse undervisningen innen for klassefellesskapet.
Blant spørsmålene Røsseland tok for seg var:
Det var en fin og interessant kursdag. Flink og profesjonell foreleser var det også. Forhåpentligvis skal jeg også på kurset seinere i måneden.
De neste to planleggingsdagene skal så brukes på min egen skole; hvor vi skal forberede skoleåret.
NRK.no har en interessant artikkel i dag; hvor de henviser til en undersøkelse fra Utdanningsforbundet om at norske elever kartlegges og testes som aldri før; og at et solid flertall av lærerne mener at testingen har tatt overhånd i norsk skole:
En undersøkelse utført av Respons for Utdanningsforbundet viser at 66 prosent av lærerne og 40 prosent av rektorene i norsk skole, mener fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer.
– Prøvene er ment som et middel for å hjelpe elevene, men middelet har i økende grad blitt målet. Alt fokus er på resultatene, ikke på utviklingen til den enkelte elev. Det gjør at lærerne har begynt å miste troen på disse testene, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, til NTB.
56 prosent av lærerne svarer at de ikke er enige i at testene bidrar til å øke elevenes motivasjon, og 43 prosent mener økt prestasjonspress er en viktig årsak til at motivasjonen faller hos elevene.
I artikkelen kommer det også fram at man er spesielt bekymret for situasjonen i Oslo:
– Ingen andre kommuner driver en så stor grad av kartlegging og testing som Oslo, og ingen andre steder blir resultatene brukt mer politisk enn i Oslo, mener Handal.
Handal viser til at 17 barneskoler i Groruddalen i januar i år fikk beskjed fra sin områdedirektør om bruke våren til å forberede 7.-klassingene på de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk til høsten.
Les mer i artikkelen hos NRK.no: Læreropprør mot konstant prøvepress
Jeg har jo ansvaret for elevrådet på min skole: Og elevrådet holder for tiden på med sin egen versjon av «Norske talenter»: Nemmelig «Ruds talenter». Og, på samme måte som på tv-programmet, avholdes det auditions: Og i uke 19 og 20 er det tid for auditon. Totalt er det 97 elever som har meldt seg på; og det synes jeg er veldig bra; på en skole med rundt 340 elever. Og, som på tv, er det mange forskjellige slags talenter som vi får sett under auditionene: Både dans, sang, beatbox, instrumenter, trylling, sjonglering, og humorinnslag.
Siste auditionrunde blir fredag 20.mai. Da er det 7.klasse som har muligheten for å vise fram sine talenter. I dag var det 1., 5., 3. og 4.-trinn som hadde audition til oppsatte tider. Auditionene ble holdt på Mediateket; som hadde blitt gjort om til et fint auditionrom. På gangen hadde crewet satt fram stoler langs veggene. Her kunne deltakerne sitte og vente; mens crewet fylte ut dommerskjemaet og tok bilde av deltakerne. Crewet var også flinke til å prate med smånervøse deltakere; mens de ventet på å få komme inn til dommerne. Selve auditionen ble holdt bare foran de fire dommerne fra elevrådet; altså uten publikum.
Og ingen av deltakerne fikk vite om de gikk videre eller ikke: Og alle fikk fine tilbakemeldinger. Neste uke, når alle er ferdige med sine auditions, vil så dommerne ha et møte på et hemmelig sted; hvor de så skal velge ut hvilke 20 deltakere som skal gå videre til selve finaleshowet. Og det showet blir elevrådets fredagssamling for hele skolen første time fredag den 10.juni. Det blir spennende; og det er mange som går rundt og håper de har gått videre. Så man kan trygt si at Ruds talenter har vært et populært arrangement fra elevrådet.
Hva som skjer neste år vet jeg ikke: Men kanskje vi skal prøve, som vår naboskole Blystadlia skole; på vår egen versjon av «Det store korslaget»? Vi får se 🙂
Kom over denne filmen om Ms. Reifler på Vimeo i dag. En fin film 🙂
