Fredag startet tidlig med tradisjonell engelsk frokost klokken 07.00: Før vi satte i veg for å finne riktig buss kl 07.15.
Tilslutt fant vi da også riktig buss; og igjen fikk vi en fin tur igjennom et morgenvåknende London.
Vi skulle til Gospel Oak Primary School i Camden. Og det var Øystein, Kirsti, Pernille, Thomas og Ole som dro av sted. Vi hadde avtale om å møte rektor Alan kl 08.30.
Gospel Oak var en klasse 1-6 år skole; i tillegg hadde skolen også ansvaret for en nærliggende barnehage. Skolen lå slik til at den fikk elever både fra et svært rikt område, og et svært fattig område. Dette medførte da også at man fikk en blanding i skolen. Skolen er godt kjent mht ikt; og har scoret bra på tester.
Vi møtte rektoren; og ble godt tatt i mot. Han fortalte villig om sin skole; både på godt og vondt. Klokken 08.45 var vi med på det daglige lærermøtet på lærerrommet. Rektoren gikk igjennom spesielle ting ved dagen; og kom med generell inforasjon til personalet. Det hele var unnagjort på under 10 minutter. Et raskt, men også en veldig fin start på dagen. På den måten fikk han daglig møtt og pratet med hele sitt personalet. Klokken 09.00 ble vi tatt med av Alan ned i skolegården; hvor elevene stod og ventet.
Presis klokken 09.00 gikk så elevene inn til sine klasserom.
Alan (til venstre på bildet) tok da også å snakket med og hilste på flere av sine elever. Noen foreldre tok da også kontakt med ham og småsnakket med ham. En fin oppstart på dagen!
Alan tok oss så med på en tur igjennom skolen. Han tok oss med igjennom ulike klasserom og spesialrom. Han viste oss blant annet skolens skolehage: Mange av elevene bodde i blokker og skolen hadde egne elevgartnere som tok seg av hagen.
Skolegartnerne hadde i gangen utenfor skolehagen en egen tavle hvor det ble beskrevet deres oppgaver, hva som ble dyrket samt navn på gartnerne.
Alan tok oss så med på små besøk i ulike klasserom:
Her er det en klasse hvor læreren er i gang med morgenoppropet; føre klassedagboka.
Spennende, ikke minst med tanke på at det også på denne skolen var mye som hang på veggene (jfr også gårsdagens skolebesøk): Alan forklarte at dette var vanlig praksis i engelsk skole: Og at man også i fellesområdet pleide å henge opp elevarbeider. Og utenfor hans kontor var det en spesiell tavle; hvor det var spesielt populært å få sine ting hengt opp: Utenfor rektors kontor. Spennende og åpenbart motiverende for elevene å lage ting som så blir hengt opp til en slik utstilling. Han fortalte også at ting ble tatt ned og byttet på.
På klasserom fant jeg også at det han mye pedagogiske oppgaver; og forklaringer på veggene: Mange rene instruksjoner i hvordan man gjør ting; men også mange opplegg som er laget for å få elevene motiverte til å jobbe med emnet. Det virket som de hadde klarer tanker bak det som ble hangt opp: Alt ble rammet inn med ulike farger (som koordinerte med faget tror jeg).
En annen ting som slo meg med besøket var hvor mange ting de hadde framme i sine klasserom: Egne kroker med bibliotekhyller; diverse pedagogiske saker som stod framme (og som var i bruk!): F.eks sandkasser og vannkasser. Slike har vi også på Rud, men de står nedpakker i kjelleren…
Videre var det interessant å se hvor sterke og klare farger det var både på elevbord, stoler og hyller. Ikke nøytrale, kjedelige farger som på min skole.
Interessant var det også å se hvilken orden det var i klasserommene: Elevene satt fint på rekke selv når de satt på gulvet: De hadde faste plasser de skulle sitte på: Både ved bordene men også på gulvet. Det å bruke gulvet foran tavla brukte mesteparten av lærerne.
Hver klasse var stor: Rundt 30 elever. Det var flere parallellklasser på trinnene. Hver lærer hadde stort sett spesialisert seg på trinnet: Slik at de hadde bare f.eks 4.klasser; og elevene byttet lærer hvert år. På den måten ble de spesialisert på trinnet; og kunne da også trinnets mål og metoder veldig godt. Enkelte fulgte elevene to år (men det var skjelden ifølge Alan). Hver klasse hadde også minst 1 assistent; og denne hadde en viktig rolle, ikke minst i forhold til å holde ro; og det disiplinære.
Her fra en 6.klasse (største klasssen på skolen): De brukte tavla til å finne stoff om et emnet de diskuterte.
Også her var det mye spennende på veggene.
Her fra en annen klasse: Hvor elevene jobber med matte. Læreren bruker den interaktive tavla aktivt i fellesgjennomgangen. En assistentlærer forklarer nærmere for enkelte.
Her fra en annen klasse: Også her sitter elevene foran tavla når det gjennomgås nytt stoff. Tavlene på skolen ble brukt på en veldig integrert måte i undervisningen. Det var liksom ikke noe spesielt ved det å bruke tavla: Den ble brukt til alt mulig: Både fra en ren skrivetavle; til presentasjoner og spill.
På hvert klasserom var det noen pc’er til elevene. Egentlig ikke av så veldig ny modell. Skolen hadde også et datarom; og et eget skolenettverk med en server på skolen. Vaktmesteren hadde også en mer teknisk funksjon ved at det var han som hadde i oppgave å reparere hvis noe ikt-utstyr ikke fungerte. En lærer hadde det pedagogiske ikt-ansvaret.
I andre enden av denne klassen fant man denne fine kroken: Igjen med klare, sterke farger. Innbydende og spennende; med pedagogisk materiell lett tilgjengelig på klasserommene.
Skolen satset også mye på de praktiske fagene: Og de hadde eget skolekorps. Vi fikk overvære en liten konsert i gymsalen: Og de var flinke til å spille. Alan fortale også at de hadde vært å spilt både her og der (husker ikke helt hvor han sa det var; men det var på ulike kjente steder i London). Musikklærerne var også flinke til å lære bort faget til elevene: Fikk overvære hvordan trompetlæreren faktisk klarte å lære en elev å spille en spesiell tone; ved rett og slett å forme munnen og flytte instrumentet riktig i forhold til luften. Imponerende ikke minst med tanke på at dette var helt vanlige elever (i 6.klasse).
I en 5.klasse fikk vi sett hvordan læreren brukte tavla til å først vise elevene en cludo-oppgave: Så skulle elvene bruke sporene han hadde gitt dem til å skrive en politirapport på en hendelse. Læreren fortale at han hadde funnet cludo-kortene på nettet; og laget selve oppgaven selv. Elevene jobbet interessert og spente med oppgaven: Lage en politirapport; og så etterpå forsøke å finne fram til tyven.
Nærbilde av cludokortene. Andre av sidene viste ulike spor i saken.
På det samme klasserommet falt jeg skikkelig for denne plakaten: Læreren hadde rett og slett brukt figurene fra The Simpsons til å lage en plakat hvor figurene gav ulike tips på hvordan man skulle skrive fortellinger. Kult også med Milhouse-dukken 🙂 Alan forklarte meg da også etterpå at klassen hadde en «ung» lærer som viste hva elevene likte; jfr pleide å se på tv. Rett og slett en kul plakat, som samtidig var veldig lærerik.
4.klassene på skolen startet denne dagen med en skriveoppgave i et opplegg kalt «Big Writing»: Det var et opplegg noen av lærerne hadde lært: Som gikk ut på at elvene skulle lære å skrive bedre. Her er dagens oppgave som elevene jobbet med på starten av dagen. Da vi var innom satt elevene helt stille på sine plasser og skreiv på denne oppgaven.
Deretter tok Alan med oss til en av skolens nabobygninger: Til skolens barnehage. Alan fortale at elevene begynte på selve skolen det året de var 5.år. Men at de fleste også gikk i alle fall litt på barnehagen. Barnehagen var også fylt av ulike pedagogiske ting: Også her mye på veggene. Og også her mange sterke, klare farger på både vegger og møbler. I et hjørne fant jeg også disse to elvene (ca 4år) som satt og spilte på disse pc’ene.
Deretter fordelte Alan oss på ulike klasserom; hvor vi fikk overvære en helt vanlig time. Jeg og Kirsti ble med en av 4.klassene. Tidligere på dagen hadde de jobbet med «Big Writing»: Og nå fikk vi overvære en mattetime.
Elevene satt fint på rekke (faste plasser): Timen startet med at hver elev fikk utdelt et plastkort hvor de skulle fylle ut svar på gangeoppgaver med den gangetabellen de hadde øvd på. Det var veldig stor spredning i hvilke tabell de var på. Men alle jobbet ivrig og fylte ut etter den tabellen de hadde pugget til den dagen. Elevene fylte ut kortene med vannbasert tusj; slik at læreren etterpå kunne vaske av kortene når hun hadde rettet dem.
I klasserommet, og på tavla, viste hun også temmelig nøyaktig hvilke elever som kunne hvilke tabeller.
Her henger elevenes resultater; blandet med ulike matematiske ord og uttrykk. (Alt bundet sammen med «Have you got the X-factor: Etter det populære britiske programmet som ligner på Norske talenter).
Også her var det mye annet på veggene: Både elevarbeid og pedagogiske forklaringsoppslag.
Det som imponerte mest var den strukturen; og ordenen læreren hadde i klasserommet. Tydelige, klare plasser både på gulv og ved bordene.
Læreren brukte også helt klart en positiv forsterkning: Ved at hun kjørte fint på å premiere de elevene som gjorde det de skulle; og de som var flinke til å jobbe. Gullstjerner ble delt ut til beste rad. Det var også klare, tydelige mål som elvene hadde mht oppførsel. Også fint med «bråke»-måleren: Som hun stilte for at elevene skulle forstå når de måtte være helt stille, og når de kunne samarbeide-prate.
Men samtidig var hun flink og tydelig til å markere når noen ikke fulgte reglene: Hun hadde en assistent som også fint tok seg av det disiplinære i gruppen når hun underviste på tavlen. Tilslutt måtte da også alle elevene vente på tur med å få gå ut: De som hadde vært stillest og jobbet best fikk gå ut først; hun gikk rundt og sa hvem som skulle få gå ut og leke. Mens de andre i ulike rekkefølger måtte sitte noe lengre før de fikk gå ut. De som hadde vært mest urolige måtte sitte lengst før de fikk gå ut. I parallell-klassen ble da også flere av elevene satt utenfor rektors kontor; jfr de måtte sitte der stille mens de andre var ute og lekte. Klare tydelige regler; og klare tydelige konsekvenser.
Men tilbake til selve timen: Etter at elvene hadde blitt sjekket i sine gangetabeller; gjennomgikk læreren nytt stoff: Temaet var å introdusere multiplikasjon med fleresiffer X ett siffer. Og læreren brukte aktivt tavla til å vise dette.
Elevene kom også fram og forklarte de andre hvordan de tenkte når de løste oppgavene: Læreren spilte da en intervjuer og bruke en penn for å liksom intervjue eleve. Dette syntes elevene åpenbart var veldig moro.
Deretter gikk elevene på bordene sine: Og noen (av de svakeste elevene) jobbet på egenhånd i sine mattebøker: Mens andre igjen spilte et mattespill to og to: En elev skreiv på en liten A4-whiteboardtavle en av oppgavene til den andre som han så skulle løse. Klarte den andre å løse den riktig med riktig svar i løpet av ett minutt fikk den ett poeng. Den andre kontrollerte svaret ved hjelp av kalkulator. Etterpå byttet de på slik at den andre fikk sjansen til å få poeng. Elevene spilte ivrig spillet: Og mange klarte da også å få mange poeng (selv om også mange syntes det var vanskelig; jfr første gangen de jobbet med så høye gangetall).
De siste minuttene samlet så læreren elevene på nytt på gulvet foran tavla: De spilte så et populært spill som gikk på tid. Spillet gikk ut på at det kom fram ett ord på tavla som elevene skulle starte en (forståelig) setning av. Godkjente læreren svaret, klikket hun på tavla og et nytt ord kom til syne. Samtidig var det en klokke som tikket ned; så elevene konkurrerte også med antall ord de hadde klart forrige gang. Spennende og tydelig et populært spill som elevene likte godt.
Deretter samlet vi oss på Alans kontor; og oppsummerte våre inntrykk. Igjen et veldig bra og nyttig skolebesøk. Hvor lærerne tydeligvis brukte de interaktive tavlene på en veldig integrert del av sin undervisning.
Vi takket Alan så mye for at vi fikk komme; og dro med tog til Olympia. Og etter en bedre italiensk lunch; dro vi på ny på BETT-messen. Denne gangen var det veldig mye folk der. Egentlig et veldig høyt støynivå. Og vi dro tilbake ved 17-tiden. Øystein og jeg stoppet kort på Oxford street hvor Øystein skulle kjøpe diverse småting; før vi dro tilbake til hotellet. Og det var da vi kom rett i rushtiden: Stappfulle tog. Ikke så moro å kjøre tuben da: Fikk så vidt presset meg inn i tuben bare for å oppdage at sekken min hang seg fast i døra. Men det ordna seg til slutt. Men det må være slitsomt å ha det slik hver dag.
Kvelden brukte jeg på egnehånd til mat og oppdage området rundt hotellet.
‘
