Østlandsk lærerstevne

Fredag og lørdag var det planleggingsdager på Rud skole: Nærmere bestemt var skolens personale på Østlandsk lærerstevne; i lokalene til Høgskolen i Oslo i Pilestredet.

ostlandsk_larerstevne

Østlandsk Lærerstevne blir årlig arrangert fredag og lørdag i uke 44. I år er det 74. gangen stevnet arrangeres; og i fjor  var det 9000 skole og barnehagefolk som besøkte stevnet. Og på disse to dagene kan man melde seg på kurs i alle tenkelige skole- og barnehagekategorier. I tillegg finner man her Norges største læremiddelutstilling. Nytt i år var at de ulike norske forlagene hadde innredet sitt eget telt med utstilling på plassen over gymsalen.

Litt om kursene jeg var på:

Fredag kl 09.00: Kurs F2: «Hvordan skape et godt læringsmiljø og endringsstrategier når det butter?»
Kursholdere var Inger Bergkastet, Heidi Amundsen og Synne B Skjæret. Disse jobbet i Majorstueteamet i Oslo kommune. Disse drar fra klasse til klasse; og gir tips og veileding når læringsmiljøet er slik at skolen og lærerne trenger hjelp. De er utdannet innenfor spesped og sosped; og har rundt 70 oppdrag i løpet av et skoleår. rne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset har fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid. Kurset handlet om hvordan skoler og lærerteam kan skape og legge til rette for gode læringsmiljø gjennom tydelig, positiv kommunikasjon – både lærerne imellom og overfor elevgrupper, enkeltelever og hjemmene. Kurset hadde fokus på praktiske tiltak og strukturer som inngår i et systematisk endringsarbeid.

Fredag kl 12.30 skulle jeg på kurset F32A «Disiplin i skolen»; men dette ble avlyst grunnet sykdom hos foredragsholderen. Ole og jeg tok i stedet og tok en tur og så på utstillingene.

Lørdag kl 09.00: Kurs L10: «Tilpasset opplæring og elevvurdering».
Kursholder var Tone Guldahl som arbeider i stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change). Kurset tok for seg lovverket og planverket; så på ulike kategorier innenfor begrepet tilpasset opplæring. Kurset gav innblikk i vurdering for læring og hvordan man kan bruke dette på en måte å nærme seg tilpasset opplæring på; noe som forutsetter elevmedvirkning.

Lørdag kl 12.30: Kurs L3: «Hvem bestemmer?».
Kursholder var Bente Borrebæk. Hun er rektor på Lofsrud ungdomsskole. Skolen vant prisen for beste Elevråd i 2007. Kurset tok for seg hvordan begeistre og engasjere elevene for skolehverdagen? Hvordan involvere elevene og få elevene til å ta ansvar faglig og sosialt? Elevråd, læreplan i elevrådsarbeid, elevkonferanse, faggrupper, relasjonsbygging og samhandling. Borrebæk fortalte om hvordan de gjorde det på hennes skole; og hva de der vektla. Et interessant kurs; ikke minst med tanke på at jeg selv er kontaktlærer for elevrådet på min egen skole. Interessant hvordan de har klart å løfte fram statusen til det å være med i elevrådet; og ikke minst tydeliggjøre hvordan man kan nytte elevenes ressurser som ligger i elevrådsarbeidet.

Noe av det vi så på læremiddelutstillingen:

Gan forlag (som har blitt kjøpt opp og blitt til Gan Aschehoug) hadde som vanlig en interessant utstilling. På trinnet mitt bruker vi allerede heftene for rettskriving («Ukas ord«). Interessant var det også at disse heftene også finnes innenfor leseforståelse og språklære.

ostl4
GAN hadde også en serie med hefter til engelsundervisningen; bygget opp på samme måte som norskheftene:

ostl3

GAN hadde også laget kasser med ulike oppgaveark i ulike nivåer; i ulike fag. Nyttig å ha i klasserommet som ekstraoppgaver hvis elevene er ferdige med oppgavene. Her matte-kassen:

ostl5

Aschehoug sin stand fant jeg disse nyttige feltbøkene som man kan bruke til uteskolen (eller når  man kommer inn igjen:)

ostl1

Hos Samlaget så vi på deres engelskverk «A New Scoop»; men også deres boks med lettleste bøker i ulike nivåer. Oppgavene til dem lå på en nettside.

ostl2

Ellers brukte vi en god del til på standen til Gyldendal; og deres matteverk Multi. Vi har nå i 4.klasse begynt å bruke Multi. Interessant var det å se hvordan bøkene er lagt opp oppover på mellomtrinnet. Interessant var det også å se hvilke ulike nettressurser forlaget har lagt opp til. Og for 300 kr pr lærer kan man få tilgang til ferdige «smarte tavler»: Bygget opp kapittelvis etter læreboka. Her kan man så som lærer logge seg inn og finne ulike ressuser man kan bruke på den interaktive tavlen. Alt oversiktlig og greit satt opp; med samme fremdrift som i boka. Synd at det ikke finnes mulighet for å få prøvd det ut på skolen; før man kjøper lisens.

ostlmulti

Gyldendal står også bak nettressursen Salaby. Dette er en pedagogisk oppgaveside som har oppgaver innenfor de fleste fagene i Kunnskapsløftet: Inndelt i tre nivåer «Skolestart», «1.-2.-trinn» og «3.-4.-trinn».

Salaby beskriver seg selv som et læringsunivers. Det inneholder spill, øvelser, fortellinger, fagtekster,skjønnlitteratur, animasjon, filmer, interaktive oppgaver og arbeidsark i alle fag for 1.-4.-trinn.

ostlsalaby

Fra oktober 2010 vil siden kun være åpen for brukere med lisens; men jeg fikk ikke med meg hvor mye en slik lisens vil koste.

Alt i alt var årets Østlandske lærerstevne både veldig bra; og ikke minst to lærerike dager.

Kurs i ny It’s Learning

itskurs_tavleMandag var Tom og jeg på kurs i It’s Learning på Marikollen ungdomsskole. Anledningen var at Rælingen går over fra egen installasjon av It’s Learning; til en installasjon sentralt på itslearning.com. I samme anledning vil vi også få tilgang til oppdatert versjon (3.3) av Its learning.

Kurset ble ledet av Jorunn Sørtveit fra Its Learning. Rud skole hadde også henne som foreleser på planleggingsdagen på valgdagen for to år siden: Temaet var også den gangen It’s Learning.

Det som var interessant med dagens kurs var å se utviklingen i Its Learning fra den gangen. Og det var fint å få gjennomgått de nye funksjonene som har kommet i Its Learning siden den versjonen Rælingen kommune bruker(den gamle versjonen Rælingen hadde er vel ca 2 år gammel skulle jeg tro). Den nye versjonen av Its Learning syntes også å være en god del mer stabil enn den gamle versjonen: Opplevde ikke at skjermen hang seg; eller at jeg måtte gjøre noe flere ganger.

Blant de nye funksjonene jeg fant nyttig var det å kunne legge til flere / andre typer spørsmål i testene. Blant annet er det fint at man nå kan legge inn slik at elevene selv skriver inn svaret: Ypperlig for eksempel på gangeprøver i matte.

Interessant var det også å se hvordan Sørtveit konkret har brukt funksjoner i Its Learning på sine egne elever; på sin egen skole.

Selve overgangen til ny Its Learning skal skje nå på onsdag: Og vi må selv flytte over det vi har i den gamle versjonen til den nye versjonen: Eller rettere sagt: Tor Espen har alt flyttet over det meste som man trenger å ta vare på 🙂

itskurs_plakat

Lærende nettverksmøte på Li skole

I dag var det tid for årets siste møte i vårt Lærende nettverk. Vi var på nyoppussede Li ungdomsskole i Nittedal. Vi ble ønsket velkommen av skolens rektor; som fortale om oppussingsperioden; og tankene bak den nye skolen. Deretter fikk vi en omvisning på skolen. Og det var en lys og trivelig skole; med mange fine arbeidsrom både for voksne og barn. Interessant var det også at det på alle klasserommene var installert SmartBoard.

Og etter omvisningen fikk vi da også en times foredrag med en foreleser fra SmartBoard Interactive Norway: Og det som var interessant var at foreleseren gjennomgikk litt mer avansert bruk av slike interaktive tavler.

I min egen kommune, Rælingen, har vi 3Ms interaktive tavleløsning 3M Digital Board i alle klasserom. Og jeg har tidligere vært på to-tre lignende kurs med 3M sine forelesere som har gjennomgått 3Ms programvare. Men etter å ha vært med på dagens forelesning av SmartBoards programvare; er jeg helt overbevist om at SmartBoard slår helt knock out på 3M mht pedagogisk programvare.

ln_li_skole_juni_09

SmartBoard har åpenbart brukt mye tid og ressurser på å lage en god pedagogisk programvare: Som man kan bruke enten som nybegynner eller som mer avansert bruker. I tillegg har SmartBoard i Norge lansert delings- og ressurssiden Smartskole.no: En side hvor man kan legge ut og laste ned ferdige undervisningsopplegg. Opplegg som man også kan tilpasse selv; ut i fra hva man trenger. Her finner man også nyttige tips og råd.

Noe slikt finnes ikke for 3M. Og selv med den nyeste programvaren til 3M-tavlene er denne programvaren, i alle fall sammenlignet med SmartBoard, alt for dårlig mht pedagogisk bruk. Ikke minst mht å kunne bruke programvaren og alle dets funksjoner når man ikke har tilkoblet den til den selve interaktive tavlen. Og det trenger man hvis man ikke skal sitte ved siden av tavlen på klasserommet når man skal forberede timene.

Foreleseren fra SmartBoard hadde delt opp sin forelesning i tre bolker: En del hvor hun viste konkrete eksempler på hvordan man kan bruke den interaktive tavlen og dets programvare til å inkludere elevene i undervisningen. Deretter gjennomgikk hun hvordan man som lærer kan bruke den i forelesninger. Så gjennomgikk hun hvordan man kan bruke ferdige programmaler i SmartBoardprogramvaren: F.eks lage fine visuelle Quiz-er; ulike spill-maler hvor man som lærer selv kan sette inn og definere spillets deler; og andre elementer som gjør at man på en enkel måte kan lange det som ser ut til å være «proffe» interaktive løsninger på tavlene.

Skjermbilde fra nettsiden www.smartskole.no:

smartskole

Rent tavlemessig er de to produsentene nok nokså like: 3M er dessuten også fine med at man kan skrive på dem som rene whiteboards. Men på programvaren er det liten, eller ingen tvil om at SmartBoard er åpenbart bedre for en lærer.

Men vi får håpe at forhåpentligvis skjerper 3M seg på denne biten. For tross alt er det selve programvaren som er det pedagogiske ved tavlen; den tekniske tavle-biten som 3M åpenbart har satset alt på er vel strengt tatt ikke det som er det viktige i den daglige skolehverdagen.

Og neste gang man går til innkjøp av slike interaktive tavler bør man kanskje velge mer de som faktisk kan praktisk pedagogisk bruk av en interaktiv talve; enn å velge de som leverer en tavle som en slags bi-gesjeft ved siden av microfiber kluter, taperuller og gule lapper…

Resten av dagens møte i Lærende nettverk ble brukt til at hver enkelt holdt et kort foredrag som sin praksisfortelling. Jeg gjennomgikk raskt min praksisfortelling mht podcast. Interessant var det også å høre de andre sine fortellinger: Ikke minst hvordan man rent konkret har brukt de ulike programmene og ressursene som PhotoStory og Wiki. De ulike praksisfortellingene er publisert på nettverkets ning-side.

Deretter oppsummerte Kirsti; og fortalte at vi skulle fortsette mer på frivillig basis også neste skoleår: Vårt Lærende nettverk har holdt på bare to år; i motsetning til de andre nettverkene. Derfor er det ønske om at også vi skal fortsette slik at også vi holder på i tre år. Det synes jeg var veldig lurt; og fint 🙂

Og årets første møte blir en velkomstmiddag fredag 4.september.

Rapport om Lærende nettverk

ln_rapportKirstis rapport om arbeidet i Lærende nettverk ved ILS/UIO er nå lagt ut på nettet på nettverkets sider på ITU.no.

Fra rapportens avslutning:

Deltakelsen i lærende nettverk har vært en spennende reise. Fra de første møtene med en ivrig gjeng der ingen egentlig viste hvor reisen skulle gå, via festmiddager med sang i London, til skriveseminar denne våren hvor de mange erfaringene fra reisen ble synliggjort i et mangfold av praksisfortellinger. Du kan lese disse på http://laerendenettverk.ning.com/

Utfordringen som vi alle står ovenfor er tidspresset. Det gjelder alle deltakerne i nettverket, uansett nivå. I en verden langt vekk fra fraværsprotokoller, vikarinnkalling og ting som skal fikses, har dette nettverket kommet sammen for å leke og utfordre de muligheter som er der.


Det å være i et lærende nettverk har bidratt til å skape et handlingsrom der det er lov å stoppe opp og tenke over noe kreativt og spennende – som undervisning.

Dette nettverket har nå kommet til et kritisk punkt, vi har nådd den magiske toårsgrensen og ser med glede fram til hva enda et år kan få til. Vi har derfor som et mål å beholde kontakten og være et lærende nettverk enda en tid framover.

Les hele rapporten på rapport om arbeidet i Lærende nettverk ved ILS/UIO.

Rud skole i Lærende nettverk

ln_nettverk_logoRud skole var med i Lærende nettverk ved ILS fra Universitetet i Oslo: Fra høsten 2007 til våren 2009.

Vi var sammen med ti andre skoler i Oslo og Akershus. Gjennom de to årene hadde vi en rekke samlinger og oppgaver. Vi har nå laget en nettside som forteller om vårt arbeid i Lærende nettverk.

Her finner du informasjon om våre erfaringer fra Lærende nettverk; informasjon om deltakerne; om BETT-turen til London ; samt praksisfortellingene fra konkrete arbeider i klassene med IKT-prosjekter.

(Overstående er krysspostet også på skolens hjemmeside).

Ellers viser jeg også til mine egne notater fra Lærende nettverk her på bloggen min under kategorien Lærende nettverk 🙂

Animasjon på Vårt valg dag 2

I dag var det siste dag i årets Vårt valg på skolen. Jeg har ei gruppe elever som er på animasjonskurs. I går tok vi og lagde modeller av LEGO; og lagde stop motions animasjon av historier med dem.

I dag startet vi med at jeg gjennomgikk hvordan man bruker programmet Movie maker: Og da spesielt hvordan man forandrer på «picture durations» slik at det blir en animasjon. Deretter fikk hver elev en bærbar pc; og startet med å importere alle bildene til pc’ene.

Og elevene brukte dagen til å redigere ferdig sine filmer; legge på ulike lyd- og talespor; tekstplakater osv.

Det som ble dagens store utfordring var alle sperrene som er på datamaskinene på skolen: Støtt og stadig hengte maskinene seg opp; programmene svarte ikke; man fikk ikke mulighet for å gjøre noe annet enn å restarte maskina (selv «Oppgavebehandlingen» i Windows er ikke tilgjengelig). Grunnen til dette er at elevene hadde tatt mange bilder i sine animasjoner (200-300 bilder pr elev); og selv om de hadde tatt de minste bildene de kunne stille inn på ble det etterhvert store filer å jobbe med. I tillegg la de på ulike lydfiler på videoen (som man ikke fikk lagret i Audacity som .mp3; men som den større .wav). Men det største problemet er det at man ikke får lagret lokalt på maskinene på skolen (c: eller d:; de har kun tilgang til serveren); og linja til serveren hos IKT-avdelingen har en nærmere kutråkkstandard enn en motorveistandard; er det kanskje ikke så rart at det ikke gikk: Og maskinene ble stadig vekk til «sirup»; som en elev beskrev de som.

Tok derfor og hentet fram de to gamle bærbare pc’ene vi har: Som ikke har vært offer for IKT-avdelingens problemskaping: Og da plutselig var det overhodet ikke noe problem å gjøre noe som helst med filmene. Slik at de filmene elevene fikk laget i dag ble stort sett laget på disse; samt at noen klarte å jobbe via USB-minnepenn (de som hadde det).

Jeg har sagt det før; og må vel si det igjen: Det er egentlig rystende å tenke på at Rælingen kommune har brukt så mye penger på moderne IKT-utstyr; som man rett og slett ikke får brukt til stort annet enn skriveprogram.

Sett i ettertid hadde det kanskje vært mye billigere å bare ha kjøpt inn to klassesett med skrivemaskiner i stedet?

Jeg må si det også er noe rart alltid å måtte vise (altså «lære opp») elevene til hvordan man skal omgå alle disse sperrene på utstyret: Slik som i dag med å jobbe på minnepenn eller på de gamle pc’ene. I Rælingen kommune må man som lærer (og elev) altså ha såpass god IKT-kompetanse at man kan klare å bruke funksjonene man ønsker; via alle tenkelige omveier; på tross av alle sperrene som IKT-avdelingen har lagt ut.

Har nå i hele dette skoleåret hørt at det skal komme et nytt «speil» på datamaskinene; altså en oppdatering av programvaren på maskinene våre;  hvor man skal rette opp i buggene. Men jeg må si jeg er skeptisk til nytten av dette egentlig: Blir egentlig noe forandret?

Grunntanken er jo lik. Man skal jo bare skrape litt i overflaten og retter noen bugger?

Skulle ønske at man i stedet tok en debatt på hva man rent pedagogisk ønsker å bruke utstyret til; hva trenger man av utstyr og programmer for å nå målene i læreplanen. Og så deretter tok og satte opp maskinene; og datautstyret til å passe til dette. Slik det nå er i Rælingen er det jo totalt motsatt.

Som lærer må man altså tilpasse og redusere ned sitt  pedagogiske opplegg etter hva oppsettet på datamaskinene tillater.

Jeg synes rett og slett at dette er svært frustrerende; og forstår rett og slett ikke hva som er poenget med å kjøpe inn alt dette utstyret; når man ikke får brukt det. I alle fall hvis man ønsker å gjøre noe annet enn Open office-pakka.

Og ja, mange av elevene i dag ble frustrerte av å måtte starte både tre og fire ganger på redigeringen av filmene sine. Det forstår jeg jo godt. Men jeg er likevel imponert over arbeidsinnsatsen og humøret de hadde 🙂

Ingen av filmene til min gruppe ble så ferdige at de blir lagt ut på nettet. Men jeg har laget en fotofilm av bilder jeg tok av andre kurs på Vårt valg. Filmen ligger også på skolens hjemmeside.