Konger av Oslo

Var mandag på kino med sju nåværende og tidligere kollegaer av meg her på Rud: Trivelig å møtes igjen; og ikke minst få snakke om skole og ulike skolesituasjoner. Vi møttes først til middag på Solheimshagen; før vi gikk og så på filmen «Konger av Oslo.

Dette er en dokumentarfilm som følger elever gjennom et skoleår: Vi får følge 7.trinnet på Ruseløkka skole både hjemme og på skolen. Vi blir kjent med en rekke av elevene; i ulike situasjoner gjennom året både hjemme og i klasserommet, på skidag og 17.mai; frem til avslutningsforestillingen for 7.trinnet på skolen.

Fra omtalen av filmen:

I denne dokumentaren følger vi det sosiale livet i en flerkulturell 7. Klasse midt i Oslo, året da de går fra å være på toppen av barndommen til begynnende ungdom. Hvordan barna tester hverandre ut, kampen for å få en ny venn og ikke minst, kampen for å være en del av fellesskapet.

Jeg synes det var en fin og positiv film: Som på en fin måte viste frem en 7.klasse. Imponert ble jeg også over hvor reflekterte elevene var. Også interessant å se den utviklingen elevene gikk igjennom i løpet av dette skoleåret. Filmen var egentlig en veldig fin «feel-good»- film; og det var også godt å se en skolefilm som fokuserte på det flotte og positive i skolen; og ikke bare på alle disse siste årenens kartlegginger og vurderingsskjemaer.

Så alt i alt synes jeg det var en fin film; som rører et lærerhjerte: I alle fall en lærer på mellomtrinnet 🙂

Youtube: Konger av Oslo:

Østlandsk lærerstevne

Lørdag var det planleggingsdag på Rud; og vi var på Østlandsk lærerstevne på Høgskolen i Oslo.

Jeg var med på to økter med kurs; samt gikk igjennom utstillingene.

Det første kurset var «Læringsstrategier og elevvurdering» med Grete Helle og Tom Rune Fløgstad fra firmaet Ringerivann.no. Kurset tok for seg ulike læringsstrategier og læringsstiler; samt i stikkordsform Blooms taksonomi. I tillegg ble det henvist litt vel mye til firmaets turer til New Zealand; samt stadige henvisninger til deres utgitte bøker og hvor disse kunne kjøpes.

Var på et lignede kurs med dem i 2005; så det var ikke akkurat så mye nytt de kom med.

Etter en bedre lunch med Endre, Berit og Renate var det tid for kurs nummer to: «Hva kan vi gjøre for de mest utfordrende barna?» med Lise Barsøe. Dette var uten tvil dagens høydepunkt. Barsøe leverte virkelig et glimrende og kjærlig innlegg i debatten rundt hva man skal gjøre med de utfordrende barna. Hun fortalte, uten manus, varmt og personlig fra sin 30 år med erfaring som lærer og pedagogisk veileder for skoler og barn.

Blant spørsmålene hun stilte; og forsøkte å komme med svar på (fritt etter mine egne notater):

-Hva kan det skyldes at det blir flere urolige barn?

Travelheten. Tidsklemma. Stadig flere barn føler seg slitne. Barn trenger tid for å fordøye alle stimuliene. Barn trenger også uforstyrret tid. Barn i dag er lite utholdne: Man må stadig finne på noe nytt for å fenge dem.
Også at man må tåle motstand for at man skal lære noe. Curling-foreldre. Alt skal skli lett for barna.
Jo tidligere, jo bedre: Ikke alle 5-åringer trenger å være på samme nivå.
Også viktig å huske på at hvis barnet selv ikke vil lære; lærer det ikke. Stemmer ikke at jo mer voksne presser og maser; jo mer lærer de.
Men læring er avhengig av at  barnet selv vil. Må prøve å møte barnet der det er. Læring er: Å forstå nytten. de må få være der de er. Kan ikke dytte kunnskap ned i dem.
En av tingene som fører til uro er at det skjer for mye i norsk skole: Stillhet og ro trengs også. Er slitsomt at det er mye uro og styr rundt seg.
Men det at det har blitt flere urolige barn kan også skyldes at det har blitt svakere sosial kontroll i samfunnet. De voksne i samfunnet har mindre å gjøre med den kollektive barneoppdragelsen. Man har fått en privatisert barneoppdragelse. Det har blitt vanskeligere for barn. Vet ikke lenger så lett hva som er rett og hva som er galt. Man får ikke nødvendigvis korreksjon på negativ oppførsel man har ute i samfunnet lengre. Barn må lære hva som er rett og galt. Oppdragelsen har gått fra lydighet til ansvarlighet. Og det å oppdra til ansvarlighet er mye vanskeligere enn det å oppdra til lydighet.

Mange barn er sterke forhandlere:  Men det er de voksnes ansvar å bestemme. Barn i dag har altfor stort ansvar mht valg. Noe skal barnet bestemme; men noe ligger utenfor barnets bestemmelsesområde. Barn må lære og uttrykke følelser på en bra følelsesmessig måte.

Fra indre til ytre kontroll: Hvis du skal lære å styre deg: Ytre styring er nesten borte i dagens samfunn. Må ha en god indre styring. Og slike barn som er urolige trenger grenser av stål: Voksne som klarer å stå for det de sier. Barnet er på desperat jakt etter en voksen som har strengere krav enn en selv.

-Hva kjennetegner disse barna og hvilke behov har de?

Det norske ordet er adferdsvansker. Det danske er samspillsvansker. Kanskje det er et bedre ord? Man har adferdsvansker i samspill med andre.

Vi som voksne. Barn skal bli de beste utgaver av seg selv.

Pisa: Norske 15-åringer er underytere.

Språklige problemer: Sen språkutvikling. Blir oftere voldsomme. Utagering ofte et verbalt språk. Men også blant de som har et annet morsmål enn norsk. Når barn slår etc trenger det ofte språktrening for å kunne uttrykke verbalt hva det egentlig mener og synes.

Instrumentelt / ekspressivt språk: Vansker med å forstå samfunnet / saker rundt seg selv. ser fientlighet hvor det ikke er fientlighet.

Vansker med å lese en sosial situasjon.

Avvikende virkelighetsoppfatning.

-Hvordan møte et barn med  slike behov?

Vise at man forstår. Få til en ralitetskorrigering.

De har ofte en liten evne til realitetsskifte.

Mangler impulskontroll: Oppmerksomhet. Impulser. Barn vet det er feil; men får det ikke til.

Prate mindre.

Være i nærheten. Fronte. Rolig. Det er ikke lov å slå. Ikke 5 min foredrag.

Det å snakke rolig viktig.

Enpowerment: Få frem alle ting i en person. Slik at de kan leke med alle, være med alle.

Men at ting ikke er like.

Hva slags kompetanse er nødvendig i arbeidet med disse barna?

Gode modell. Tydelige verdier. Overenstemmelse med det du seier og det du gjør. Snakke om hva slags modeller er man. Tydelige verdier: Hvis alt er like gyldig blir det likegyldig. Likeverd. At alle mennesker har likekverdi – oppleve at alle har lik verdi.

Annerkjennelse: Alle har krav på det. 70% av kommunikasjonen er kroppsspråk. 20% stemmevolum / hvordan stemmen høres ut.

Vise alle frem fra ressurssiden. Ikke gi alle repremader i full offentlighet. Ikke bruk andre elever til å rette på eleven. Trist med barnegrupper hvor de andre hakker på en som bråker. Pass på dere selv; så skal jeg passe på resten! I stedet lære opp alle til å gi ros: En rosestol.

Still passe krav: Hvis eleven stilles krav som de ikke kan oppfylle blir det vanskelig. Hvilke krav skal man stille: Bli kjent med barnet så finner du ut av det. Avhengig av rutiner: Trenger det trygge. Mange av disse barna misliker ustrukturen i desember; og de har det mye bedre i januar. Ikke bli med på situasjoner der man vet det kommer til å gå dårlig.

Alle barn skal få vist seg fram fra ressurssiden / den gode siden: De stille barna. De usynlige barna.

Tydelige grenser. Trenger voksne som er til å stole på. Voksne som oppfører seg likt med grenser av stål. Dersom det ikke er regler i en gruppe; bestemmer den sterkeste. Vår jobb er også å passe på alle i gruppa.

Oppstart igjen

Tirsdag var det altså på’n igjen: Nytt år. Men starter nokså «mykt» med to plandager: Tirsdag hadde vi felles planleggingsdag for skole og SFO i Kommunestyresalen på Rådhuset. Vi hadde forelesning med Berit Weie med temaet: «Når barns atferd oppleves som et problem». Weie jobber i PPT i Oslo kommune / BRO. Og hun gav et veldig interessant; og ikke minst nyttig foredrag om et krevende tema.


Fra forelesningen tirsdag i kommunestyresalen.

Onsdag hadde lærerne ha planleggingsdag hvor temaet var «IUP tilpasset opplæring i praksis». Og det er Anette Fossnes fra Bekkelaget skole som hadde dette foredraget om skolens arbeid med IUP: Individuelle Utviklingsplaner.

Deres visjon var «Vi går foran i en ny skolehverdag, med individuell læring i et sosialt fellesskap!». De hadde kommet frem til at De arbeidet med arbeidsplaner for elevene, og var gode på differensiering. Differensiering er ikke det samme som individualisering. Tilpasset opplæring er individualisering.

Etter mye leting fant de til slutt en modell i Helsingborg. De utviklet så sitt eget system: IUP (Individuelle utviklingsplaner). Viktige stikkord er:  Å velge egne mål. Å jobbe ut fra ulike stegark for å nå målene. Å planlegge selv.

Bekkelagets fire grunnpilarer for IUP består av:
* Stegark: Konkrete mål og kriterier for måloppnåelse.
* Planleggingsbok: Her skriver elevene ned sine mål som de skal jobbe mot.
* Portefølje: Elevens skryteperm.
* Mentorsamtaler: Regelmessig samtale mellom elev og kontaktlærer.

Alle målene som eleven skal jobbe mot er fordelt over et bestemt antall stegark. Hvert mål har ett eller flere kriterier for måloppnåelse. Målene kan gjentas på flere steg, kriteriene for måloppnåelse er forskjellige. Elevene bruker stegarkene for å planlegge arbeidsperioden sin. De har stegark i sosial, matematikk, norsk, engelsk og IKT. Elevene bruker stegarkene aktivt når de jobber med IUP.

Hun forklarte så hvordan de ulike stegarkene er i de ulike fagene.

For eksempel i matte: Matematikk IUP består pr i dag av 32 stegark. Stegarkene er bygget opp etter spiralprinsippet. Stegarkene skisserer et utviklingslåp fra førmatematiske begreper til læringsmål på 9. trinn. Stegarkene er revidert i forhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

Blant fordelene med deres IUP var:
* Konkrete, tydelige og målbare mål.
* Klart bilde av hvor eleven står (hvor skal vi sette inn støtet).
* Tydelig for foresatte (alle er ikke like gode i alt).
* Alt kan dokumenteres.
* Kan følge eleven hele skoleløpet.
* Vi er EN skole for alle!
* En måte å møte kravet om individuelt tilpasset opplæring på.
* Reelt ansvar for egen læring.
* Økt opplevelse av mestring.
* Systematisk oppfølging av hver elev.
* Skolen fremstår som en mer enhetlig organisasjon, både innad og utad.
* Systematiserer hjem-skole-samarbeidet.

Les mer om Fossnes foredrag om IUP på http://www.karmoyped.no/pust2006/foredrag/bekkelaget.ppt .

Les mer om Bekkelaget skole og IUP på Bekkelagets skoles sider om IUP.

Nytt skoleår

Første skoledag startet med planleggingsdag. Vi var i kommunestyresalen i Rælingen rådhus. Fikk faktisk også en overraskende god lunch (egg/laks + karbonade-smørbrød :)). Det var også overraskende mange nye ansatte som skulle begynne på skolen.

Dagen var satt av til «kompetanseheving». Med fjorårets foredrag friskt i minne var jeg ikke akkurat positivt innstilt – men det forandret seg fort: For foreleseren i år var Guro Øiestad fra BRO kompetansesenter. Hun er psykolog og har erfaring fra forskning, psykatri, terapi, samt kurs og undervisning. (Hun har også skrevet boken Feedback ).  Hun var en engasjerende kursholder. Veldig interessant det hun hadde å si også. Hun snakket om «Det er lov å si noe pent». Et foredrag med fokus på positiv feedback. Gjennomgikk ulike måter å gi feedback på for å imøtegå de begge to identitetsmessige behovene til et menneske: 1) Behovet for å være inkludert i et fellesskap, og 2) behovet for å være tydelig som individ. Hun gikk også inn på problematikken rundt det at det ofte er vanskelig å gi positiv feedback. Å gi feedback krever mot. Å gi positiv feedback = å by på seg selv. Feedback kan brukes som motivasjonsfaktor. Motivasjon = mening og tiltro. God feedback stimulerer motivasjonen ved å øke folks tiltro til seg selv. Når tiltroen øker, stimuleres engasjementet automatisk.

Bildet ble ikke av så veldig god kvalitet. Tatt inne. I motlys…