Økt satsing på lesing og læring

Har i dag vært på samlingen «Økt satsning på lesing og læring» med Vigdis Refsahl og Anne Helene Strand-Andersen fra Statped. Samlingen er den første i en rekke på 9 dagskurs som kommunen jeg jobber i nå skal ha de neste to årene. Vi var en lærer fra hvert trinn på skolen min, som var på kurset i dag.

20140121

Temaet i dag var: «Å vite når en tekst er passe vanskelig å lese». Vi fikk i dag en forelesning om hva leseopplæring egentlig er (stort sett en repetisjon av det jeg har vært på før med Refsahl). I tillegg til at vi samtalte skolevis hvordan vi skulle videreformidle det vi hadde lært i dag til resten av lærerne på skolen. Meningen er at det vi lærer på disse 9 dagene så skal spres ut over til alle på skolen: I og med alle alle lærerne er leselærere (jfr grunnleggende ferdighet).

Temaet på samlingen i mars er: «Å få hjelp når lesing er vanskelig».

Østlandsk lærerstevne 2013

Har kommet meg hjem etter å ha vært i Oslo på årets Østlandsk lærerstevne, og også i år ble dette arrangert første fredag og lørdag i november i Høgskolen i Oslo sine lokaler. Tradisjonen tro tenkte jeg også i år å skrive litt om enkelte av kursene jeg var på.

Det første kurset jeg var på fredag var «Når lesing blir vanskelig». Om lesevansker og tiltak ved Vigdis Refsahl. Hun har arbeidet i skole, PPT og i dysleksiteamet ved Bredtvet kompetansesenter.

Dette kurset var også det som var hovedgrunnen til at jeg ønsket å dra nedover på stevnet. Jeg kjøpte boka hennes tidligere i år i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og selv om jeg ikke brukte boka direkte som litteratur i oppgava (jeg hadde mer om leseopplæring og ikke så mye om lesevansker); bestemte jeg meg tidlig for å dra på Refsahls kurs, i og med at boka er veldig bra både som et teoretisk bakteppe, men også med mange gode og praktiske råd.

20131103-164412.jpg

Kurset til Refsahl var da også veldig bra, og ikke mist veldig nyttig.

Litt om innholdet i kurset:

Hun tok for seg aktuelle læringsteorier; lesing som avkoding og forståelse. Hun fortalte og viste også mange eksempler. Og ikke minst var det interessant å høre hvilke prinsipper man som lærer skal legge til grunn for å velge riktig tekstvalg til den enkelte elev. Hva som skal til for å mestre leksa, og hva som kan være vanskelig med å lese ble også gjennomgått.

Avkodingsutvikling ble også gjennomgått og forklart med eksempler: Logografisk avkoding. Delvis fonologisk og kompensatorisk avkoding. Fullstendig og kontrollert avkoding. Ortografisk avkoding.

I tillegg ble det forklart og vist hvordan hun jobbet pratisk med elever som har lesevansker. Og hennes strategi for utvikling ble også forklart. Det samme ble prinsippet med intensive lesekurs. Vi fikk i tillegg av kopi en rekke eksempler på øvelser Refsahl bruker med sine elever.

Alt i alt et veldig bra kurs.

Et annet bra kurs jeg var på, var kurset til Solveig Kristin Holm, inspektør på Heggedal skole. Hennes kurs var «Systematisk opplæring gjennom veiledet lesing 1. – 4. – trinn». Og i kurset tok Holm opp prinsippene som hennes skole brukte rundt leseopplæringen. Jeg har tidligere lest en del om veiledet lesing, og må si det var bra at Holm presenterte et opplegg for veiledet lesing som hadde mye mer fokus på den pedagogiske leseopplæringen, og mindre på at man måtte gjøre det etter helt spesielle, og regide (?), retningslinjer. I alle fall har jeg fått det inntrykket av tekster jeg har lest. Befriende var det derfor å få høre rent praktisk hvordan de gjorde det på hennes skole. Innenfor et ordinært skolebudsjett, og med lignende utfordringer som man finner i de fleste skoler. De hadde leseøkter på starten av hver dag, og elevene leste i sine bibliotekbøker mens en gruppe var framme hver dag og hadde veiledet lesing med læreren. Holm fortale også om viktigheten av å ha det godt og velfungerende skolebibliotek: Hun var skolebibliotekar på hennes skole. Og hun tok seg også tid til å anbefale at man satset på serier slik at man lettere fikk elevene til å lese mer. Bokserier hun anbefalte:

20131103-170827.jpg

Holm gav også mange praktiske tips, og forklarte hennes grunnsyn på leseopplæring. Hun gav oss også mange eksempler på oppgaver, og tekster som man kan bruke i leseopplæringen. Hun visste også hvordan hun konkret jobbet med forberedelsene til en veiledet lesing-økt; ved at hun planla økta etter sitt planleggingsark, og leste nøye igjennom elevens tekst på forhånd hvor hun også merket seg vanskelige ord og lagde ulike spørsmål til elevene. Hun viste også at man som lærer må modellere for elevene, og gi dem oppgaver både innenfor det å finne svaret, men også innenfor det å tolke og reflektere.

Dette var også et veldig bra og interessant kurs.

I tillegg til kursene var jeg også i år innom de ulike utstillingene, og hadde også i år gleden av å dumpe borti både tidligere medstudenter fra lærerskolen, og tidligere lærerkollegaer. Og det er det jeg liker så godt med Østlandsk lærersteve: Man treffer alltid noen kjente som man ikke har sett på lang tid 🙂

Jeg overnatta på Hotell Savoy ved Nasjonalgalleriet. Og jeg må si jeg kanskje er litt skuffa over at jeg ikke merka noe til spøkelsene. Eller jeg bør kanskje bare være glad at jeg sov godt? Og det på tross av at jeg hadde rom i loftsetasjen, hvor det i følge rompermen skal foregå mye. Men hotellet var fint det, og frokosten var topp 🙂

20131103-171918.jpg

Sommer kommer…

En stund siden sist jeg oppdaterte bloggen min, men mye har skjedd siden sist. Jeg har fått godkjent masteroppgaven min: En kasusstudie av leseopplæring med nettbrett / ebøker. Veldig godt endelig å bli ferdig med masteroppgaven. Jeg har i tillegg fått meg ny jobb fra august: Kontaktlærer på 8.trinn i Gjøvik kommune. Har også kjøpt meg leilighet der, som jeg skal overta i løpet av sommeren.

Og i tillegg har jeg flyttet bloggen min over på en ny server, så forhåpentligvis er bloggen ikke så ofte nede på denne serveren.

Nå gjenstår bare de to siste skoledagene i vikariatet på Otta skole, før jeg endelig kan ta sommerferie. Sommer kommer 🙂

image

Lese og skriveopplæring. Norsk for småskoletrinnet.

Lese og skriveopplæring. Norsk for småskoletrinnet. Roy Korslien.

Gått studie i dette forrige skoleår. Litt om hva han lærte på dette studiet.

Teamaer:

-Planlegging og målsetting. Motivasjon og leseglede. Høytlesning og gjenfortelling som virkemiddel. Tegneserier. Foreldrenes rolle i leseopplæringen. IKT-verktøy

Planlegging og målsetting:

  • Hva vil du? Mål? Hensikt?

  • Læringskanaler (Den kinetiske eleven (bevegelse selv), den taktile eleven(bruke hendene være aktiv selv på den måten; konkret. materiell), den visuelle eleven (høre / se på), den auditive (høre og bruke ørene og trives med diskusjoner samtale med andre elever)

  • Hva har du oppnådd (vurdering)

Motivasjon og leseglede:

  • Prosjektoppgave. Motivasjon. Undersøkelse om lesevanser hos gutter og jenter. Hva sier undersøkelser om lesevaner. Konsekvenser for leseopplæringen. Barn motiveres på forskjellige måter.

  • Hatt undersøkelse (3 kl ca 120 elever på 3 skoler): Stor forskjell på gutter og jenter. Går litt på: For jenter: Har lesing og bøker som en sosial aktivitet i større grad enn det guttene har. Jenter leser mest skjønnlitteratur. Gutter mer type fakta og spenning; og tegneserier. Blir lest for: Store forskjeller: Hjemmelekser gutter mye mer enn jenter. Men andre type bøker og lesing er tendensen helt motsatt. Kan det være at guttene ikke synes det er like moro å bruke fritida si til å sitte med foreldrene og lese bøker. Vi bør bli flinkere til å dra inn andre type bøker i leseopplæringen. F.eks tegneserier.

Høytlesing og gjenfortelling:

  • Lesestrategier: Før lesning (metaspråk, forbered barna på lesningen, sette forventninger). Selve lesningen (lesestiler, når du leser). Etter lesning (samtale om det som er lest. Hva har du lest).

Høytlesing og gjenfortelling:

  • Muntlighet – hvorfor er det viktig?

  • Høytlesing og gjenfortelling brukt på 1.trinn

  • Erfaringene med å bruke gjenfortelling

Tegneserier i lese – og skriveopplæring

Foresattes rolle:

  • Foreldrenes ABC av Liv Engen.

  • Å knekke lesekoden

  • Å hjelpe barna med leseleksen (Eksempel på. Hva er målet? Hva skal læres?)

  • Være tilgjengelig for barnet ditt

  • Lesing – målsetting – «foreldreskolen».

IKT-verktøy i lese- og skriveopplæringen

  • C-PEN

  • Audacity

  • Gadwin printscreen

  • Tegneserier på nett

  • Paint.NET

  • Dokument kamera

Oppsummering

  • Målsetting og vurdering

  • Foresattes rolle

  • Frigjøring fra lærebok

  • Leselekser – hva er målet

  • Rollemodeller

Oppgaver:

  • Scanning av tekst med C-PEN

  • Opptak av lyd med Audacity

  • Bruk av Gadwin printscreen

  • Tegneserier på nett

  • Bruk av dokumentkamera

  • Foreldrenes ABC

Med Donald som læremester

Dagsavisen.no har en artikkel som tar
for seg tegneserier og lesing: Donald Duck er blant de beste norsklærerne vi har. Tegneserien har gjort en like god jobb som boka, når nordmenn har lært seg å lese.

En ny MMI-undersøkelse om nordmenns lesedebut viser at tegneseriene har vært like viktige for våre leseevner som boka. Dermed får også Donald mye av æren for nordmenns lesedebut, ettersom så godt som annenhver tegneserie som er solgt i Norge har vært et Donald.

– Tegneserier og språk er et veldig viktig tema. Ikke minst fordi tegneseriene fanger opp mange som vanligvis aldri åpner en bok. Tegneserier kan de som sjelden leser bøker lettere ha tilgang til, sier sjefredaktør Svein Erik Søland i Egmont.

I MMI-undersøkelsen oppgir halvparten av de spurte at det første de leste var bøker. 48 prosent oppgir derimot at de begynte med en tegneserie. Av de spurte oppgir også nær 60 prosent at denne lesingen gjorde dem flinkere til å lese. Samtidig oppgir 63 prosent av mennene at de begynte å lese med en tegneserie, mens kvinneandelen som begynte å lese med en tegneserie bare er 34 prosent. Blant kvinnene begynte over 60 prosent å lese via bøkene, mens bare 37 prosent av mennene i MMI-undersøkelsen oppgir at de begynte å lese via en bok.

Direktør Karen Eldbjørn Toven i Magasin- og Ukepressen mener at tegneserien fortjener mer anerkjennelse og større plass i norsk leseopplæring:
– Tallene viser at mange gutter starter sine lesevaner med tegneserier. Derfor kan ikke tegneserien ignoreres når man lager tiltak som skal få folk å lese. Vi vet fra mange undersøkelser at gutter leser langt mindre bøker enn jenter, sier Toven.
– Et blad som Donald Duck har over 600.000 lesere hver uke. Det forteller at Donald er
viktigere for norske lesevaner enn mange kanskje vil tro.

MMIs leserundersøkelse viser også at andelen som oppgir at de lærte å lese via tegneseriene øker jo nærmere i tid vi kommer.
– Det har med tiden skjedd en markant holdningsendring. De færreste klager i dag over at ungene deres leser serier. Vi ønsker også å gi barn en mulighet til å lese språklig korrekte ting, selv om Donald er lystbetont lesning og «bare» en tegneserie. Vi prøver å gjøre språket så variert som mulig, og dermed må vi snike inn noen sjeldne ord. Allerede
den første språkansvarlige i Donald, i bladet oppført som «Fru Helene C. Kløvstad, lærerinne ved Oslo folkeskoler» sørget for at Donald ble fritt for uvøren språkbruk, sier Søland.

Han har også en forklaring på hvorfor tegneserien er et bra læremiddel.

– En viktig årsak til at mange nordmenn har lært å lese tegneserier, er at de ikke er ment for å lese høyt. Ungene blir utålmodige og vil heller lese selv, etter at de voksne har stotret og forklart handlingen i et hefte rute for rute. Dermed blir det å lese et behov ungene føler selv, sier Søland.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/kultur/article2309809.ece .