Det er den enkelte skoleleder som nå skal vurdere den enkelte læreres lønn: Blant annet ut fra resultatene på elevenes nasjonale tester; men også andre kriterier som skal spille inn i lønnsfastsettingen er for eksempel lærerens fag (hvor naturfagslærere får mer) eller belønning for å arbeide på skoler med harde undervisningsmiljøer.
Situasjonen i Danmark og Storbritannia er også interessant å følge med på for lærere også her i Norge: Og den gjeldende arbeidstidsavtalen vi har nå i Norge ble bare forlenget med ett år. Men om den ble forlenget ut dette skoleåret; eller ut kalenderåret har jeg derimot ikke klart å finne ut. Interessant blir det i alle fall å følge prosessen rundt framforhandlingen av ny avtale; også her i Norge.
NRK Supernytt hadde i går oppslag om at det store forskjeller mellom grunnskoler i hvor godt utstyr de har til å undervise med digitale verktøy, som for eksempel en PC. Ikke alle skoler har det utstyret som trengs, og heller ikke lærere som kan nok. Supernytt har vært og intervjuet elever på Bekkelaget skole: Hvor elevene har bærbare pc-er og iPad.
Jeg for min del ha nå begynt å være vikarlærer på en skole: Og det interessante er hvor forskjellig det er på skolene seg i mellom når det kommer til det digitale. Skolen jeg tidligere jobbet på hadde satsingsområde på det digitale: Både når det gjaldt utstyr, programvare; og lærernes faktiske bruk i de ulike fagene (for eksempel i Kunst og håndverk). Vi fikk allerede i 2007 interaktive tavler på alle klasserommene på skolen; noe som førte til at jeg fikk en ny type undervisning: Jeg pleide for eksempel å vise NRK Supernytt til elevene (fint utgangspunkt for dagsaktuelle samtaler). Det interessante er nå hvordan det er å jobbe på en skole; som har andre satsingsområder og andre fokusområdet. Jeg imponert over hvordan denne skolen har kommet mye lengre enn min tidligere skole i bruken av It’s Learning. Ikke minst i forbindelse med mappevurdering (arbeidsmappe / utvalgsmappe). Men også i forbindelse med ulike administrative dataverktøy for lærerne. Så jeg må si at det rett og slett er interessant å jobbe på andre skoler; for å se hvor forskjellige skoler er.
Jeg må si det er en dramatisk førjulstid for danske lærere; med innføringen av heldagsskolen. Dette er en reform som medfører at elevene skal ha lengre skoledager: Fra de små elevene som nå skal ha minst 30 timer i uken; til de store som nå skal ha minst 37 timer i uken. Men det spesielle med denne danske skolereformen er at den åpenbart ikke skal koste noe særlig mer økonomisk for staten. Tvert i mot skal «finansieringen» av heldagsskolen sikres ved at den enkelte lærer nå må undervise langt flere timer; og samtidig må den enkelte lærer «effektivisere» (altså bruke mindre tid på) sitt for- og etterarbeid; kollegasamarbeid; møter; og foreldrekontakt.
«Den sammenhængende skoledag indebærer, at eleverne tilbringer mere tid sammen med lærerne. Det kan opnås ved en bedre brug af de eksisterende ressourcer og forudsætter især en mere fleksibel anvendelse af lærernes arbejdstid».
De danske lærerne og deres organisasjonene er selvsagt motstandere av at de må undervise mer; og ha mindre tid til for-og etterarbeid; og de nekter nå å gå med på denne nye avtalen. Den danske regjeringen på sin side synes å være like fastlåst på at de vil ha gjennom denne heldagsskolen; og har truet med lockout; noe som ikke tidligere har skjedd i Danmark.
”Det er ufatteligt, at regeringen tilsyneladende mener, reformen kan finansieres ved, at lærerne skal være dårligere forberedte til undervisningen”, sier lederen av de danske lærerne (DLF) Anders Bondo. Men han sier samtidig at han er glad for forsalget om at elevene skal ha flere undervisningstimer; og forslaget om at lærerne skal ha linjefagskompetanse i de fagene de underviser i. Han er også fornøyd med forslaget om at undervisningen skal ha praktiske elementer, som utfordrer både de dyktigste elever og de med særlige behov.
«Det giver ikke mening at give eleverne flere timer, hvis kvaliteten i undervisningen falder. Det afgørende for elevernes udbytte af undervisningen er ikke antallet af timer, men indholdet i de timer, de har. I Finland, som er kendt for sine fremragende resultater i folkeskolen, har eleverne færre undervisningstinmer end i Danmark. Det aførende er, hvad der sker i timerne – kvalitet frem for kvantitet. Og kvalitet kræver ordentlig forberedelse».
Her hjemme i Norge er det også snakk om innføring av heldagsskolen: Dog har jeg ikke hørt hvordan denne norsk heldagsskolen skal finansieres. Men det interessante er at KS er ganske åpne på at de ønsker å forandre på arbeidstidsavtalen også her i Norge: Ved å la det bli mer opp til rektor (altså kommuneøkonomien) å bestemme hvor mye tid hver enkelt lærer skal ha til undervisning; for- og etterarbeid; samarbeid med andre lærere; møter; og foreldresamarbeid. Med en slik modell kan man som lærer også her i Norge måtte oppleve at man kan komme i en situasjon hvor man må undervise flere timer i en kommune med dårligere økonomi; enn i en kommune som har bedre økonomi. Og selv om man kom til enighet med KS i år; er det likevel viktig at også Utdanningsforbundet her hjemme; følger nøye med på det som nå skjer i Danmark.
For de som er interessert i mer informasjon anbefaler jeg nettsidene til de danske lærerne www.folkeskolen.dk.
Via Twitter kom jeg over en veldig smart metode for å kommunisere med andre klasser på nettet: «Mystery Skypes«. Dette er en metode som går ut på at man som lærer avtaler med en annen lærer; enten i sitt eget land eller i utlandet; om å delta i mysteriejakten «Mystery Skypes». Og når elevene er innlogget på Skype med den andre klassen; skal elevene forsøke å finne ut hvor denne klassen er fra. Og man skal ved hjelp av bestemte oppgaver og regler; finne ut hvor den andre klassen er fra: Ved å stille spørsmål og komme med hint; annenhver gang. Alt foregår via Skype på den interaktive tavlen i klasserommet til elevene (eller foran en pc i klasserommet for de som ikke har tavle). I forkant har lærerne snakket seg i mellom; bestemt reglene; avtalt møtetidspunkt; og forberedt sine elevene godt.
Dette må jeg si virker som en veldig spennende; og ikke minst en veldig motiverende måte; å lære om andre steder og mennesker. Og via Twitter, blogger og Youtube- videoer, kan man lese om fornøyde lærere som har hatt spennende timer med sine elever; og knyttet vennskap på tvers av nettet; ved å bruke denne metoden. Og skattejakter (mysteriejakter) er jo alltid populært 🙂
Jeg har ikke egne elever i år, men jeg har veldig lyst til å prøve ut denne metoden når jeg igjen får mine egne elever. Her er en beskrivelse av metoden: Slik jeg har forstått den etter å ha lest / sett om det på Twitter, blogger, og videoklipp.
Jeg benyttet meg av oppskriften jeg fant på bloggen til Pernille Ripp: Men jeg har oversatt og tilpasset den til norske forhold.
Det første man må gjøre er å komme i kontakt med andre lærere: Dette kan man enten gjøre på Twitter med hashtaggen #mysteryskype; ellers så fins det egne wikier som man kan registrere seg på. «Mystery State/Country Skyping» – wikien har god informasjon om mysteriejakten; i tillegg kan man registrere seg via et skjema på wikien; slik at man kommer i et register. Man kan også se rett i registeret; for å finne lærere man vil kontakte. I registeret er det oversikt over sted og klassetrinn.
Når man så har kommet i kontakt med læreren; og avtalt tidspunkt; må man forberede sine elever godt. Pernille Ripp har laget en fin inndeling av oppgaver for de forskjellige elevene (disse kan man tilpasse etter elevantallet; og andre forhold): Slik at hver elev i klassen har en bestemt oppgave i forbindelse med dette skype-møtet.
Den første gruppen er de elevene som ønsker velkommen; og som gir noen kule fakta om klassen: Uten å gi for mye hint om hvor skolen er.
Den andre gruppen er spørsmålsstillerne: Altså de elevene som stiller spørsmål; og som leder ordet i klasserommet. Disse kan være de samme som de som svarer på spørsmålene.
Spørsmålssvarerne: De elevene som svarer på spørsmålene fra den andre skolen. Disse bør ha gode faktakunnskaper om stedet / landet hvor skolen er.
Tenke-gruppen: En gruppe med elever som prøver å finne ut hvor den andre skolen er. Ved å diskutere; og flette sammen hintene som de har fått så langt.
Skrive-gruppen: De elevene som skriver ned alle spørsmålene og svarene; til senere bruk.
Google maps-gruppen: To elever som bruker Google maps for å studere terrenget og sette sammen hintene; til hvor den andre skolen er.
Atlas-gruppen: To elever som bruker atlas og andre kart for å finne ut hvor den andre skolen er.
Hint-gruppen: Altså de elevene som har ansvaret for hintene elevene har laget på forhånd: Må jobbe i tett kontakt med de elevene som stiller og svarer på spørsmålene.
Løper: En elev som kan løpe fra gruppe til gruppe med informasjon.
Fotograf. En elev som tar bilder av timen.
Videofotograf: Noen elever som tar opp film av skype-samtalen.
Hint-markering: En gruppe med elever som bruker hintene for å krysse av på et kart hvilke steder det ikke kan være.
Problemløser: En elev som hjelper de andre gruppene med ting som skjer.
Avslutter: Den eleven som på en fin måte avslutter samtalen; etter at man har funnet ut hvor de ulike skolene er.
Så er det å bestemme hvilken klasse som skal starte å stille spørsmål: Og slik jeg har forstått det er det «ja/nei»-spørsmål de stiller hverandre. Og hvis det blir «ja-svar»; får denne klassen lov til å stille et nytt spørsmål. Blir det «nei-svar» er det derimot den andre klassen som får stille et spørsmål. Elevene kan, når det er deres skoles tur, gjette om de har riktig svar på hvor skolen holder til. Og forhåpentligvis finner begge klassene ut; hvor den andre klassen holder til.
Jeg må si dette høres ut som en veldig spennende metode; som jeg har lyst til å prøve. Og hvis noen vet om noen norske lærere som benytter seg av denne metoden i sine klasserom; hadde det vært fint om jeg kunne fått tips om dem / deres blogg.
I går kveld fulgte jeg med på TeachMeet, lærermøte, fra Essex i Storbritannia. TeachMeet er et fantastisk og helt kostnadsfritt møte mellom pedagoger som har interesse for IKT i skolen. Møtene er organiserte, men har likevel et uformelt preg. På møtene skal lærere dele for andre lærere god bruk; gode eksempler; nye innovasjoner; og personlige tanker og ideer om det å undervise med teknologi i skolen. Og slagordet til TeachMeet er: «Teachers sharing ideas with teachers». Det legges også opp til nettverkskaping; og til å bli kjent med nye pedagoger som gjør fantastiske ting i sine klasserom: «Learn something new, be amazed and amused».
Alle lærere som vil kan delta; og melde seg på for å dele interessante, brukbare eller innovative ideer i enten et 2 minutter eller et 7 minutter lang innlegg. Presentasjonene kan omhandle «any educational topic and about subjects across the curriculum». Men det er også interessant at man ikke ønsker kommersielle presentasjoner; da reklame for produkter ikke er tillatt. I pausene blir man også oppfordret til å ta kontakt med tre ukjente som man ikke har snakket med før; slik at man kan bli kjent med andre.
Historisk sett har slike TeachMeet blitt organisert i forbindelse med de store utdanningsmessene som «the Scottish Learning Festival» og Bett i London: The British Educational Technology and Training Show (Jeg var på BETT i 2009). Det første TeachMeet ble arrangert i 2005 i Skottland. Og det virker som at ideen om TeachMeet nå har gått videre også til mindre steder i Storbritannia: På wikisiden til TeachMeet, finner man oversikten over mange store og små møter; rundt omkring i Storbritannia. Jeg synes rett og slett det er imponerende hva lærerne har fått til i Storbritannia.
Jeg har også tidligere fulgt sporadiske TeachMeet via Twitter; men det nye i går var at jeg fulgte et helt møte: Via Twitter-meldinger og streamet video fra møtesalen. Jeg må si jeg rett og slett ble fasinert over hele denne møteformen: Og ikke minst i det å dele sine kunnskaper med andre lærere.
Jeg ble jo mer som en observatør: I og med at jeg merker at det er et steg for meg å hoppe ut i slike skriftlige diskusjoner på engelsk på Twitter. Men likevel hadde jeg stor utbytte av å følge møtet. Fikk også mange flotte, og ikke minst, gjennomførbare tips til nettsider og opplegg for barneskoleelever. Og selv om det var for engelsk skole; kan man fint brukte det i norsk skole også.
Årsaken til at jeg kom over møtet i Essex; var at jeg følger Martin Burrett (@ICTmagic) på Twitter. Han er 5. og 6.klasse lærer fra Colchester; og er en av organisatorene bak møtet. Det var også han som streamet video fra salen. Og på hashtaggen #TMEssex; kom det også mange interessante innspill både fra deltakere i salen; og fra tilhørere andre steder på nettet.
Selve presentasjonen til Burrett finner man på http://prezi.com/dgw9501fa_wr/teachmeet-essex/ : Og her fikk man mange praktiske tips til gode pedagogiske nettressurser. For eksempel gav han tipset om at på nettsiden «Jam with chrome» kan man la elevene spille virtuelle instrumenter; og til og med legge inn flere slik at det blir et band. På nettsidene til StarWars.comkan man lage sin egen skriftlige StarWars – intro: Du vet den klassiske hvor teksten forsvinner på skrått innover. Dette kan være en fin måte for elever å øve seg på å skrive starten av en historie: Og som han skriver i presentasjonen; er det en fin måte å få elever som strever med å skrive til å øve på innledningen til en historie.
Og for de som ikke har vært inne på Burretts wiki; anbefaler jeg den på det sterkeste. Her finner man veldig mange pedagogiske IKT-ressurser. Systematisker både etter fag og kategori. Dette er rett og slett en fantastisk ressursdatabase for lærere. Anbefales!
Mer informasjon om møtet i går finner man på wikien til TeacherMett i Essex: Her finner man informasjon om de andre deltakerne; og hva temaet var på deres foredrag. Video, og informasjon, om tidligere TeachMeet i Essex finner man på www.teachmeetessex.co.uk. Forhåpentligvis legger de inn også video og informasjon fra gårsdagens møte på denne siden.
Jeg kommer til å følge med på andre slike TeachMeet også: Og da kanskje spesielt de som også har video-streaming i tillegg til Twitter-diskusjoner (alle har ikke det).
På TeachMeet-wikisiden finner jeg også lenke til et møte som snart skal være i Falun i Sverige: Den 28.november. Det blir jo litt for langt for meg å reise; men kommer til å følge med fra nettet.
Da kom de til enighet likevel: KS og Utdanningsforbundet. KS tok fredag og la fram et forslag til ny arbeidstidsavtale, som Utdanningsforbundet senere godtok. Stort sett samme avtale som vi har nå; utenom to punkter: Det skal innføres en ekstra planleggingsdag og Tidspottressursen (tidligere byrdefullhetsressursen) skal økes fra 1,5 timer pr elev til 2 timer pr elev.
Planleggingsdagen skal tas fra den bundede tiden i de 38 skoleukene: ca 12 minutter mindre hver uke.
Denne avtalen har kun ett års varighet, og allerede neste år må man starte forhandlingene igjen.
Jeg synes det ble en grei avtale: Ikke minst med tanke på de svært radikale forslagene til KS om totalt å ødelegge lærernes arbeidstidsavtale; med mest mulig oppbundet tid, og med mest mulig styringsrett for arbeidsgiversiden på alle timene man som lærer skal jobbe: I de 37,5 timers ukene i 45 uker av året som KS drømmer om. Men jeg må si jeg er svært skeptisk til at man gav seg så lett på prinsippet om ikke å gå over de 39 ukene. Denne 6.planleggingsdagen er jo også den første dagen i den 40. arbeidsuka for lærerne. Spørsmålet blir vel bare hvor mange dager KS klare å fylle på i denne uka under neste korsvei.
Men gledelig er det at ledelsen fra Utdanningsforbundet endelig i dag rykket ut med medieoppslag om deres tanker rundt avtalen. Deres fravær i den offentlige debatten i denne prosessen har vært mildt sagt skremmende.
Alt går i sirkel. Det er visst ut med åpne klasseromslandskap skriver VG i dag. Klasserommene er på full fart inn igjen i nye, norske skoler. Åpent landskap og baseskoler er pent, men lite læringsvennlig. Men var det egentlig noen utenom noen politikere som likte slike store haller som klasserom? Lenke til saken hos VG: http://vg.no/p/2kokl3xz.
Det virker som at lærernes arbeidsforhold er under stadig press flere steder for tiden: I Danmark har man en uavklart situasjon rundt innføringen av en heldagsskole som myndighetene ønsker skal bli finansiert ved at lærerne skal undervise mer. Og den britiske regjeringen vil fra september 2013 innføre en resultatlønn for alle lærere i England og Wales. Dette innføres på tross av motargumenter fra forskning og omfattende kritikk. Regjeringen vil gjennomføre en endring av lærernes lønn slik at lærerne nå fremover skal få en lønn som ikke lenger skal fastsettes etter hvor lenge man har arbeidet; men derimot fastsettes etter blant annet hvilke resultater deres elever får på de nasjonale testene.
