Lærer bedre på full mage

Dagsavisen har i dag en interessant artikkel omkring elevenes læring og mat:
Skolemåltid bedrer læringen og demper aggresjon hos utsatte elever. – Dette virker sosialt utjevnende og er sterke argumenter for gratis skolemat, sier lederen for regjeringens utvalg om skolemat.

– Det ligger mye forebygging i matservering på skolen. Gratis skolemåltid er ikke kostbar luksus, men et effektivt og billig verktøy for å oppnå sosial utjevning, sier Klepp, lederen av utvalget som på oppdrag av regjeringen og Stortinget vurderer skolematordningen.

Spørsmålet om hvordan skolemat påvirker læring og skolemiljø var ett av hovedpunktene utvalget ble bedt om å utrede. Både internasjonal forskning og erfaringer fra Oslo-skolen viser at skolemat gir bedre læring og mer ro. Både ernæringseksperter, atferdsforskere, lærere og elever er representert i gruppen som nettopp avsluttet arbeidet med en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning om skolemat. Konklusjonene er klar.
-Gratis skolemåltid styrker elevenes læring.
-Elever som tradisjonelt betegnes som svake, får størst utbytte.
-Næringsrike skolemåltider demper aggressiv problematferd.
-Skolemåltidene bedrer elevenes konsentrasjon og evne til å ta imot kunnskap.

Les hele artikkelen på:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2097605.ece

Skolene forsømmer datareform

Aftenposten.no har i dag en artikkel om datasituasjonen i skolene. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet står det at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene forteller Aftenposten.no

Digital kunnskap skal være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge den nye læreplanen. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

260 000 elever går på skoler der minst seks elever må dele én maskin. Leder Morten Søby i forskningsnettverket IT i utdanningen (ITU) mener det bare kan være maks fire personer pr. maskin for at elevene skal kunne klare målene i den nye læreplanen. Ni av ti elever går da på grunnskoler i kommuner som ikke oppfyller et slikt krav.

– Konsekvensen blir at man ikke kan gjennomføre skolereformen etter ambisjonene og mål politikerne har satt, mener Søby.

Han hevder situasjonen faktisk er verre enn tallene skulle tilsi. Mange av PC’ene er gamle eller i ustand. Maskinene er ofte utilgjengelig for elevene, i et eget datarom som må bestilles av læreren på forhånd.

– Tenk om seks elever skulle dele blyant og bok når de lærte å lese og skrive. Da skjønner alle at det hadde vært vanskelig å knekke lese- og skrivekoden, sier Søby.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for de store forskjellene. Han betrakter den nye læreplanen som en marsjordre til skoler som ikke har fått orden på dataparken. Djupedal forventer at de økte bevilgningene til kommunene brukes i tråd med de politiske signalene Regjeringen har gitt.
– Digitale skillelinjer kan bli sosiale klasseskiller. Skolen må ikke fremstå som et teknisk museum, påpeker kunnskapsministeren.

Les mer på:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1273805.ece.

Lærerne raser også i Oslo

Oslo kommune har lagt fram sitt tilbud til ny arbeidstidsavtale, nesten identisk med KS sitt tilbud.

– Dette er helt uakseptabelt for oss, og det vet arbeidsgiver, sa Terje Vilno til rasende arbeidsplasstillitsvalgte som var samlet onsdag. Lederen i Utdanningsforbundet Oslo hadde håpet at Oslo kommune ville spille på lag med lærerne. Han måtte konstatere at så ikke er tilfelle.

– Lærerne trenger tid til for- og etterarbeid for å gi god undervisning. Mer undervisningsarbeid betyr at vi får mindre tid til å gjøre det som gjør oss til dyktige og inspirerte lærere når vi er i klasserommet, sier han.

Les hele artikkelen på:
http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____35065.aspx
.

13 uker fri i året

Norske lærere jobber bare 39 av årets 52 uker. Til gjengjeld må de jobbe mer enn en time ekstra hver dag så lenge skoleåret varer. Det er Stavanger Aftenblad som har tatt seg bryet med å skrive en artikkel med en oversikt over lærernes faktiske arbeidsår:

En fulltidsansatt lærer i det norske skoleverket må jobbe like mange timer som andre norske arbeidstakere. For de fleste utgjør et årsverk knapt 1700 timer når helger, ferier og helligdager er trukket fra. Men lærerne må gjøre unna hele årsverket på bare 39 uker.For å komme opp i 1687,5 timer, må lærerne jobbe 43,3 timer i uka. Det tilsvarer mer enn en time «overtid» hver dag.

Arbeidstid: Lærernes årsverk er 1687,5 timer, ifølge KS. Ifølge Nasjonalregnskapet og Arbeidsdirektoratet varier størrelsen på et årsverk både mellom næringer og fra år til år.
Et standard årsverk med fem uker ferie og 37,5 timers uke, utgjør mellom 1690 og 1700 timer årlig.
Barneskolelærerne å være på skolen 1300 timer i året (bundet tid). Resten av tida kan læreren disponere fritt til forberedelser, kompetanseutvikling, etc. KS vil nå rive ned skillet mellom undervisningstid og tid til annet pedagogisk arbeid i den sentrale avtalen.

Avspasering: Lærerne har undervisning i 39 uker. Øvrige yrkesaktive arbeider 45 uker og har ferie, pluss helligdagsfri resten. Forskjellen er at lærerne jobber mer enn 7,5 timer i de 39 ukene og avspasserer mens elevene har ferie. Ferie: Differansen på 6 uker mellom 39 uker og 45 uker er lærernes avspasering, ikke at lærerne har mer ferie enn andre.

Les hele artikkelen på http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article271541.ece.

KS skjeller ut lærerne

NRK melder at i dag, to uker før KS og Utdanninsforbundet skal starte lønnsforhandlingene, at Halvdan Skard, lederen for landets kommunder, skjeller ut landets lærere:

– Det er lite smart av lærerne å kalle oss inkompetente og mørkemenn, sa Halvdan Skard.
Han og andre kommuneledere er lei av påstander fra Utdanningsforbundet om at KS ikke har greie på skole. Bakgrunnen er at KS på vegne av kommunene og fylkeskommune vil innføre lokale ordninger, som muliggjør ulike typer samarbeid og organisering på den enkelte skole. Det er lærernes organisasjoner imot.

Helga Hjetland er ikke begeistret for KS-lederens motangrep.
– Det ble nokså stille i sentralstyret i Utdanningsforbundet når vi refererte Halvdan Skars velkomst til  Kommunedagene – to uker før tariff-forhandlingene starter.

– Dette lover ikke godt i forhold til samarbeid, i forhold til å finne løsninger, i forhold til å skape den gode skolen som kommunene ønsker å skape, sier Hjetland.

Det var KS som for to år siden plutselig klarte å få overført lærerne fra Staten til seg selv. Dette har medført blant annet at stadig mer av lærernes tid blir bundet på den enkelte skolen. Og undersøkelser har vist at dette ikke har medført mer tid til den enkelte elev eller til å forbedre undervisningen; men i stedet blir man i den bundne tiden pålagt å bruke tiden til stadige endeløse møter og administrasjonsarbeide.

I følge Fædrelandsvennen bruker lærerne nå mer tid enn før på arbeidsplassen, men det kommer i liten grad elevene til gode. Det fremgår av en undersøkelse Fafo har laget på oppdrag av Utdanningsforbundet  og Kommunenes Sentralforbund (KS). Både lærere og skoleledere har deltatt i undersøkelsen. Arbeidstidsavtalen som er evaluert, ble inngått mellom lærerorganisasjonene og KS for snart to år siden. Avtalen førte til at en langt større del av lærernes arbeidstid ble bundet. Det betyr at lærerne må være til stede på skolen, selv om de ikke har undervisning.

Fafo-undersøkelsen konkluderer med at elevene ikke har merket mye til at lærerne er mer på skolen enn før. Den ekstra tiden lærerne må oppholde seg på skolen, går ifølge undersøkelsen med til møter, skriving av rapporter og administrasjon. Undersøkelsen viser også at det er stor misnøye med at mange skoler ikke har tilrettelagt forholdene for større grad av bundet arbeidstid for lærerne. Det er mangel på gode arbeids- og møterom. Dessuten er ikke timeplaner lagt slik at lærere som jobber med samme klasse har undervisningsfri samtidig.

Medlemsbladet Utdanning.ws melder også at samtlige rektorer i Sola misliker KS´ varslete hardkjør mot lærerne i årets tariffoppgjør. I et brev til KS´ administrerende direktør Olav Ulleren ber de KS besinne seg. De tar til orde både å beholde lesepliktavtalen og kompetanselønnssystemet. Motivet deres for å beholde lesepliktavtalen er å slippe å forhandle om den med hver enkelt lærer hvert eneste år.

– Den tida vil vi heller bruke til pedagogisk arbeid, skriver rektorene.
De tar heller til orde for en arbeidstidsavtale der lærerne arbeider utover «normalarbeidsdagen»  i de 38 ukene elevene er på skolen – og heller avspaserer i de elevfrie periodene.

– Vi kan ikke se hvordan lærerne skal kunne gjøre unna arbeidet innenfor 7,5 timer per dag.
I store perioder av elevenes arbeidsår er arbeidsmengden så stor at lærerne må arbeide utover normalarbeidsdagen, uavhengig av planleggingstid i elevfrie perioder, skriver rektorene.

Kilde:
http://www.utdanning.ws/templates/udf____12190.aspx
,
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5576145.html
og
http://www.fedrelandsvennen.no/meninger/leder/article334639.ece
.

Ingen resultater fra nasjonale prøver

Laagendalspostens nettutgave gir i dag svar på hvorfor resultatene fra sist vinters nasjonale prøver ikke har blitt offentliggjort. Regjeringen bestemte at det ikke skulle gjennomføres nasjonale prøver for dette skoleåret. Men de varslet samtidig om at de nasjonale prøvene ville komme tilbake, men ikke hvor lang pausen kom til å bli.

I påvente av at prøvene starter opp igjen holder kunnskapsminister Øystein Djupedal resultatene fra fjorårets prøver hemmelig. Dette er i strid med faglige råd fra blant annet Utdanningsdirektoratet. Han har heller ikke orientert Stortinget om saken. Djupedal begrunner hemmeligholdet med at regjeringen skal bestemme når prøvene settes i gang igjen i løpet av et par uker, og at det derfor ikke har vært nødvendig å orientere Stortinget. Resultatene fra de nasjonale prøvene ligger nå kun som rådata hos Utdanningsdirektoratet.

Kilde: http://www.laagendalsposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060316/NYHET/103160052

-Vil ikke lykkes uten godt samarbeid med lærene

– Jeg vil invitere til et aktivt samarbeid med hele utdannings-Norge for å sikre det utdanningsløftet landet trenger. Lærerne vil ha en helt sentral rolle i dette. Uten et slikt samarbeid vil vi ikke lykkes, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal til Utdanningsforbundet i dag.

Dette kan ikke beskrives som noe annet enn et kursskifte. Djupedals forgjenger Clemet var godt kjent for sin konfronterende linje.

Også for Clemets hjertebarn, De nasjonale prøvene, markerer Djupedal et kursskifte. Dette skoleårets Nasjonale prøver er avlyst. Men dette kommer da heller ikke særlig overraskende etter at den negative vurderingsrapporten fra sist års Nasjonale prøver ble offentliggjort. Men Djupedal ønsker likevel at de nasjonale prøvene skal videreutvikles, men understreker at målsettingen skal være kvalitetsforbedring i læringsarbeidet, ikke rangeringer av skoler.

Gledelig er det også at Djupedal understreket på møtet i dag betydningen av sterk kommuneøkonomi som en grunnleggende forutsetning for en bedre skole: – Regjeringen har derfor gått inn for å styrke kommunene med 5,4 milliarder kroner. Dette er penger som jeg forutsetter også kommer skolen til gode.

For ungdomsskolen var det også gledelige nyheter om at et 2.fremmedspråk (for eksempel tysk eller fransk) ikke skal være obligatorisk for alle i grunnskolen. For alle som vet at det finnes flere elever som allerede sliter med to språk, må det være en lettelse å vite at man nå kan slippe også å måtte lære seg et tredje språk. Men i stedet få utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag.

Håper dette markerer en start på en positiv periode i norsk skole; og at det ikke bare blir tomme ord.

Kilde: http://odin.dep.no/ufd/norsk/045071-990472/dok-bu.html.