Årets nye barne- og ungdomsbøker

I dag har jeg vært på IBBY Norsk Barnebokforums presentasjon av årets nye barne- og ungdomsbøker. IBBY er er en verdensomspennende ideell organisasjon, som har som mål å gi barn og unge, uansett hvor de bor, tilgang til bøker og å la bøker bygge bro mellom mennesker og kulturer. I Norge er de årlige høstkursene for bibliotekarene (og lærere som har skolebibliotek) populære aktiviteter. Dette er tredje året jeg er på IBBYs høstkurs, og også i år var det Oppland fylkesbibliotek som var arrangør for årets barnebokpresentasjon her på Gjøvik.

cx7soaewiaap2ne

I år var det tre nye kursholdere: Anne Schäffer om Bildebøker, Gjetrud Øvland om Barnebøker og Faktabøker, Agnethe Gulbraar om Ungdomsbøker og Ingebjørg Lundvall som fortalte om organisasjonen Leser søker bok og deres arbeid.

Også i år var det en veldig fin og inspirerende kursdag, samtidig var den som alltid preget av mye informasjon på kort tid. Kursholderne har en time hver hvor de presenterer høsten og vinterens nye bøker innenfor sin kategori. Vi, kursdeltakerne, får notatark med bilde av boka og tittel og forfatter. Kursholderen tar så og presenterer bøkene: Enten ved å fortelle om dem, vise utdrag fra dem eller lese kort opp. Men det blir ikke mer enn et par minutter pr bok. Kursdeltakerne noterer så flittig, informasjon om boka, hva den handler om og hvem den passer tid. Veldig interessant, og en veldig fin måte å bli kjent med mange nye bøker på, innenfor et kort tidsrom. I pausene er det så mulighet for å se på selve bøkene: Det er bokutstilling av bøkene.

20161123_163528

Over: Notater fra deler av ungdomsbokpresentasjonen.

I og med at jeg jobber på en ungdomsskole, er det mest bøker for ungdomstrinnet jeg merket meg i dag. Her følger noen notater fra bøker som jeg vurderer å kjøpe inn til skolebiblioteket der jeg jobber. Har dessverre ikke penger til å kjøpe inn alle disse, så det blir nok bare et utvalg av disse som kjøpes inn.

Bildebøker:

Her var det naturlignok ikke så mange for ungdomstrinnet, men de jeg merket meg var:

Blå Pingvin (av Petr Horácek). En vri på fortellingen om den stygge andungen.

Den finaste historia (av Brynjulf Jung Tjønn). Poetisk og var bok. En ekte allalderbok (passer til alle aldre). Om en traumatisk hendelse om en lillebror.

Gjemsel (av Xueting Yang). En allalderbok. Om det å leke gjemsel, men så kommer plutselig ikke mor tilbake. En grafisk roman om det å miste mor.

Inni mamma (av Daniele Evelin Alves). Om oppvekst sammen med en psykisk syk mor.

Akim løper (av Claude K. Dubois). Om et barn i krig. Om krig og flykninger. Om et barn som blir forlatt).

Jeg rømmer (Mari Kanstad), Pokalen (Kristoffer Kjølberg), Du (Lene Ask), En skrue løs (Rune Markus). En ny bokserie fra Gyldendal der man ikke har tekst, bare bilder og illustrasjoner. Kan være til innføringsklasser, men også til ungdom som ikke kan lese så godt. Tekstløse bøker. Handler blant annet om å flytte til et nytt sted. Det å føle seg ensom.

Snart sover du (Haddy N’jie). Lyrikk for barn. Sangtekster. Blitt kalt årets vakreste bok.

Barnebøker:

Bøker som var plassert aldersmessig på mellomtrinnet, men som nok også kan leses på ungdomsskolen. Temaet i år var preget av mye humor og spenning, men også en del alvor.

Espen Askeladd og sydenkongen (Arne Svingen). Et moderne eventyr av Askeladden som skal til syden. Møter både prinsesse og troll. Kommer innom en rekke ulike eventyrskikkelser i løpet av boka.

Jakta på firkløveren (Christian Wiik). To venner som opplever at det flytter inn en ny gutt i nabohuset. Er det plass til alle? Vennskapet settes på prøve.

Gullfalken: Ni nye eventyr (Erna Osland). Ni nyskrevne eventyr. Om natur. Om å vokse opp. Nærhet til naturen. Fin eventyrstemning. Høytlesing.

Edward Rubkons mysterier (Alexander Kirkwood Brown). Blander tegneserier og tekst.

Harry Potter og barnets forbannelse (J. K. Rowling). En bok om Harry Potters andre sønn, ikke Harry Potter selv. Om sønnens opplevelse på skolen. Er skrevet som et skuespill, kan være utfordrende på grunn av det.

Kryptalportalen (Bobbie Peers). Luridumstyven bok nummer to om William. Begynner med at han opplever blackout og får syner. Kommer etterhvert fram at det er noen som ønsker å få kontakt. Blir tatt med tilbake til instituttet, der er ikke alt som før. Ledelsen skjuler noe.

Anton og andre uhell (Gudrun Skretting). Om Anton som er et resultat av hull i en kondom. Han vil skaffe drømmedama til hans ensomme far. Vi får også treffe andre familier. Mange morsomme poetiske passasjer.

Glassroser (Kai Sverdrup). Om Rose som er i konflikt med de andre jentene som plager Rose.

Lars er LOL (Iben Akerlie). Om en jente som ikke får fadderbarn i første klasse, men en jevnaldrende gutt med downs syndrom. Om andre jenter i klassen som lager hemmelig blogg om han. Om nettmobbing. Om å gjøre det riktige.

Superantihelten: Max uflaks (Rachel Renee Russel). Den mannlige versjonen av «Dustedagboka».

Tidsmysteriet (Gareth P. Jones). Om å reise tilbake i tid og endre på historien. Vil det fungere? Hopper fram og tilbake (parallellunivers). Om teknologi og spenning. Spennende, men ikke alltid like lett å følge.

Ulvehammeren (Alexander Løken). Tredje bok om Edward Frost. Tiden er 1889 og en hammer er hentet ut av et berg på Svalbard, samtidig som en mann er drept i Kristiania. Om norrøne guder. Underholdende. På eventyrjakt.

Far din (Bjørn Ingvaldsen). Leo kommer hjem. Finner politiet der som kjører hans far bort. Om at livet aldri blir det samme. At det kommer fram at faren har gjeld og er spilleavhengig og stjeler. Om hvordan de som blir igjen i familien blir mistenkeliggjort på hjemstedet.

Faktabøker:

Dyr, natur og sport er alltid aktuelt. I år også fokus på kropp og dataspill. Også her var det kanskje mest for de under ungdomsskolealder. Men disse merket jeg meg:

Vikarlærer Aalbus kosetime (Ragnar Aalbu). Om når det kommer en vikar. En humoristisk bok.

Verdas viktigaste bok (Nathalie Simonsson). Om puberteten.

He-he! Ei bok om den livsviktige latteren (Erna Osland). Om latter og viktigheten rundt latter.

Ja, jeg har mensen hva så? (Clara Henry) og Mensen (Diverse forfattere). To bøker om mensen.

Minecraft-boka (Joachim Haraldsen), Youtube verdensrekorder (Adrian Besley) og Den komplette guiden til Pokemon GO (Danielle Lucas). Om disse temaene.

Alt om Messi, Suarez og Neymar (Peter Banke), Ørjans keeperskole (Ørjan Håskjold Nyland) og Mats Hatlem – Skate! (Terje Krogstad Fjeld). Tre bøker om sport.

Ungdomsbøker:

Trendene var at det fortsatt var mye dystopier og kjærlighetsromaner. Men nytt i år var at det også i større grad var bøker om kjærlighet mellom personer med samme kjønn, som blir like fint og positivt skildret som gutt-jente-bøker.

Simon og homo sapiens-agendaen (Becky Albertalli). USA. En gutt som liker gutter. Møter en annen på nettet. De andre i klassen finner ut dette.

Det hjelper ikke å blunke (Lene Ask). Om forelskelse og hareskår. Om jenta Lilly. Har hareskår. Forelskelse i bestevennen.

Kvartinger (Harald Rosenløv Eeg). Dystopi. Om en rottepest, en sykdom som ikke lar seg kurere. De som er igjen er redd for smitte. Om en gutt som har en syk far, og han må ta vare på sin lillebror.

Markspist måne (Sally Gradner). Om et England hvis Tyskland hadde vunnet krigen. Gjennomillustrert. Et land preget av fattigdom og angiveri. Om to gutter i dette samfunnet.

Byen bak murene (Ryan Graudin). En pageturner. Om ungdom i et lovløst samfunn. I Asia. En jente har blitt solgt til prostitusjon i Byen bak murene. Lillesøsteren drar for å finne henne.

Det er bare kjærlighet (Sverre Henmo). Om usikre Jonatan. Forelsket i en jente. Om forelskelse, usikkerhet og en voldelig storebror.

Så lenge himmelen er jorda (Levi Henriksen). Kjærlighetsreise. om en gutt som er på sykehus med kreft. Har ikke lang tid igjen. Om at han ønsker å lære å kjøre bil. De rar til København.

Ungdomsskolen (Anders S. Kvammen). Tegneserie, mobbing, sorg og selvfølese. Om Aksel som blir hakkekylling. Mobbing. Far som stiller opp. Fetteren som omkommer. Aksel får hjelp av psykolog.

Når hundene kommer (Jessica Schiefauer). Om tre gutter. En av dem blir en drapsmann. Om hvorfor han gjorde det, og hva som skjer etterpå.

Man dør litt hver dag (Arne Svingen). Triller. I første kapittel blir to drept av en leiemorder. En klarer å komme seg unna.

Lett lykkelig (Linn T. Sunne) Morsom liten bok. Mor / datter roadtrip. Humor.

Stavanger stories 1 (Terje Torkildsen). 14 noveller på nynorsk. Kan leses som en roman. Tre ungdommer. Døden lurer som tema.

Seriebøker:

Silber – drømmens andre bok (Kerstin Gier). Fantasy. Kjærlighet. spenning. Humor. Romantikk.

Meto – Øya (Yves Gervet). For de som likte bøker som Dødslekene. Dystopi. Gutter uten hukommelse. De er i fangenskap, og skal bli ført bort. Hovedpersonen vil ikke.

Sjelens brønn (Ørjan N. Karlsson). Fantasy. Religion. 2. verdenskrig. Om en gutt på kostskole. En slags variant på Harry Potter.

I morgen er alt mørkt: Når historien slutter (Sigbjørn Mostue). Siste bok i serien. Ragnarokk. Hva vil skje dersom sivilisasjonen kollapser?

Hjerteløs (Vera Voss). Om det å bli berømt. Bli kjent. Bli fulgt av mange via sosiale medier. Men alt er ikke positivt med det.

Om Bok for alle / Leser søker bok:

Dette var et foredrag der vi ble bedre kjent med organisasjonen Leser søker bok. Dette er en 13 år gammel organisasjon, som ble dannet av spesialpedagoger. De var lei av at ungdom måtte lese Karsten og Petra. De bidrar til at det lages bøker for de som leser i motvind. De gir ut rundt 12 bøker i året, i tillegg til at de vurderer bøker som de får innsendt. Disse blir vurdert ut i fra kriterier om de kan passe for nettsiden www.boksok.no  . Dette er en fin nettside der man kan søke opp bøker innenfor ulike kategorier og alderstrinn. Vi fikk også tips om hvordan man kan la elevene lese bøker, og så få dem til å lage boktrailere til boken. Det ble vist et fint eksempel på en slik boktrailer.

Alt i alt var det også i år en veldig fin, inspirerende og lærerik dag.

 

 

Årets barne- og ungdomsbøker

Jeg var på presentasjonen av årets nye barne- og ungdomsbøker fra IBBY Norge / Oppland fylkesbibliotek. Presentasjonen ble holdt på Gjøvik videregående, fredag 27. november. Dette er mine notater fra presentasjonen.

20151127_093550

Årets nye ungdomsbøker ble presentert av Hilde Mugaas. Bildebøkene ble presentert av Hilde Hodnefjeld. Barne- og faktabøkene ble presentert av Lise Männikkö. Dette er de bøkene jeg bet meg merke i:

Morsomme bøker: Dette var en kategori som mange etterspør bøker fra. Samtidig er det en noe vanskelig kategori, i og med at bøkene som ofte kommer i denne kategorien ikke alltid er tradisjonelle humoristiske bøker. Ofte omhandler bøkene personer som er negative, men der hvor det likevel ender med at det blir morsomme bøker grunnet virkemidler som overdrivelser, humor og ironi. Slik at det likevel blir morsomt.

Det er heldigvis ingen som trenger meg (Liv Marit Weberg): Dette er en oppfølger til fjorårets bok med samme jente som hovedperson. Tema: Flytte hjemmefra. Klare seg selv. mange morsomme situasjoner. Sår tematikk.

Will Grason, Will Grayson (John Green og David Levithan): To store amerikanske forfattere. Om to personer med samme fornavn, og om en tredje person. Tema om homofili. Om konsert / musikal.

Jeg og Earl og jenta som dør (Jesse Andrews): En annerledes fortelling. Om kreft i ung alder. Likevel blir boken ganske morsom.

Dystopier: Dette er fortsatt en veldig populær sjanger. Gjennombruddet for denne sjangeren i Norge var i fjor. Det kommer mange oppfølgere i år.Dette er bøker som sier mye om samfunnet vårt i dag, ved at det viser til mer dystre samfunn.

Spring så fort du kan (Sofia Nordin). Oppfølger fra boka som kom i fjor. Febersykdom som tar livet av folk. Ante er fortellerstemmen i denne boka.

Beta 2, Øya (Torborg Igland og Amund Hestsveen). Andre bok i serien. Om Norden 60 år i fremtiden.

I morgen er alt mørkt 2, Marlens historie (Sigbjørn Mostue). Zombie-dystopi. Fjorårets bok fikk U-prisen i fjor. Ny bok i år. Marlens historie. Vi møtte også henne i fjorårets bok. Nå blir den samme historien fortalt gjennom henne. Hun er skeptisk til nye mennesker. Samfunnet er totalt forandret. Mostue skriver på en tredje bok, hvor historien skal fortelles gjennom en tredje person.

Bouvetøya 2052 (Lars Mæhle). Klima-dystopi. All isen har smeltet. Realityprogram på tv som blir spilt inn på Bouvetøya. En norsk deltaker kjemper om å vinne programmet.

Divergent 3, De lojale (Victoria Roth). Avslutning på trilogien.

Meto 1, Huset (Yves Grevet). Første bok i en fransk serie. Alle de «røde» forsvinner plutselig. Handler om en gutt som er «rød», og som bestemmer seg for å stikke av før han også forsvinner. En bok om overvåkning, makt og misbruk.

Fantasy-bøker. Også i denne sjangeren var det mange oppfølgerbøker.

Rød dronning (Victoria Aveyard). Mennesker er delt inn etter blodtyper. Om «Røding» og om «Sølving». Om en jente som har feil blodtype.

Halv bad 1, Ondskapens sønn. Half wild 2, Opprøret (Sally Green). Dette er de to første bøkene i en serie om hekser. Om gode hekser og om onde hekser.

Magisteriet 1, Jernprøven (Holly Black og Cassandra Clare). En bok om trollmenn og magiskoler. Første bok i en ny serie. Ligner noe på Harry Potter.

Ravneringene 3, Evna (Siri Pettersen). Siste bok i trilogien. Veldig suksessfull norsk serie.

Kire 2, Forbannet (Tonje Tornes). Bok nr 2. Første bok var Hulder. Norsk bygde-miljø. Om ungdommer som kommer i konflikt med overnaturlige vesener.

To spøkelsesromaner:

Lockwood & Co 1, Den hjemsøkte trappa (Jonathan Stroud). London. Gjenferd. Ungdommer som må bekjempe gjenferd. Hovedpersonen er en dyktig gjenferd-jeger.

Glimt (Tor Arve Røssland). Enkeltstående roman. Nåtid vs fortidshistorie. Samme hus. Samme øy. Men i ulike tidsepoker. Høy gåsehudfaktor.

Historiske og realistiske romaner:

Spiongutten (Margi Preus). Tema er andre verdenskrig. Spionfortelling. Krigen i Norge. Espen fra Lillehammer. Historien tilspisser seg vinteren 1944. Flukt til Sverige. Lettlest bok. Yngre ungdommer.

Minnesota og støvet (Kjartan Hjulstad). Om indianere og indianerreservat. Midt-vesten. Dårlig stemning. Bisonoksen står stille selv når stormen nærmer seg. Hovedpersonen må lære seg dette.

Du, jente! (Fatima Sharafeddine). Arabisk ungdomsroman. Første gang en arabisk ungdomsroman har blitt oversatt til norsk. Hovedpersonen er Faten. Må slutte på skolen på grunn av økonomi, men vil likevel prøve å ta eksamen.

Stupekontroll (Neha Naveen). Om tvillinger. Norsk-indiske. Forteller annenhver gang, i annenhvert kapittel.

Zweet (Marit Kaldhol). En hendelse (Gasslekasje på en ungdomsskole). Tre personer forteller om denne hendelsen.

Vi var løgnere (E. Lockhart). Spesiell stemning. Bra formidlet i språket. Møter en veldig rik familie. En øy om sommeren. Hovedpersonen synes dette er en vanskelig setting. En veldig populær bok.

Juksemaker (Helene Gukåker). En bok om ikke å være så flink på skolen. Om en tøff jente.

#alfahann (Jan Tore Noreng). Om Torstein. Har det meste som er bra. Om anabole steroider. Også om hans interesser for skoleskytinger og nasjonalisme.

Romantikk:

Tro, håp og eplekake (Sarah Moore Fitzgerald). Varm inn i sjelen. Rammefortellingen er noe trist. Leter etter en som er savnet. Om eplekake som den savnede pleide å bake.

Bare i Brooklyn (Una LaMarche). Brooklyn USA. Gutt-jente. Tradisjonell romantisk fortelling. Jenta er jøde. Gutten er fra Karibien.

Tegneserier og grafiske romaner:

Apefjes 3, Flammetenner (Tor Erling Naas). Tredje bok i serien. Veldig populær serie. Om gutten som blir kalt Apefjes. Blanding av roman og tegneserie.

Nærkamp (Axel Hellstenius). Oppfølger til en tidligere bok. En grafisk roman av en tradisjonell bok.

Futen (Øystein Runde). En grafisk roman. Futen er på besøk hos Dovregubben for å kreve inn skatt. Morsom og moderne vri på folkeeventyr.

Spenning:

Svartedalen (Atle Hansen). Helstøpt spenningsroman. Sommerferie. Stemd med mange hemmeligheter. ca 100 sider.

Kaptein Nemos testament (John B. Mjøsnes). Seriebok, men kan leses for seg selv. På jakt etter en øy. De drar til Chile for å lete etter øya.

Faktabøker: I år var det forholdsvis få nye faktabøker. Det var mange som var i kategorien «masseprodusert i utlandet, men oversatt til de ulike lands språk». De fleste av bøkene i denne kategorien passet mest for barneskolen. Men jeg fant to som kan være aktuelle for ungdomsskolen:

Den store spøkelsesboka (Tom Egeland). Denne boka skilte seg ut. Passet for 9-12 år. Handlet om ulike typer spøkelsessagn og fortellinger.

Terror (Harald Skjønsberg). En faktabok om terror. Omhandler 22. juli, men også om andre terroranslag. Prøver å forklare hva som har skjedd og hvorfor. Fra 10 år og oppover.

Barnebøker og bildebøker. Dette var fine presentasjoner, men de passet naturlignok mest på barnetrinnet. Noen av bøkene jeg mener kan passe for deler av ungdomstrinnet også:

Amuletten 1-4 (Kazu Kibuishi). Fantasy-serie. Passer for 9-13 år.

Med beina på nakken (Arne Svingen). Om å være på rømmen. Nominert til Boksluker-prisen. Hovedpersonen er i rullestol. Far har hastverk. På flukt. Hvorfor er hovedpersonen i rullestol? Spenningsbok. 9-12 år.

Eksperimentet (Harald Nortum). Forviklingshistorie. Alvorige undertoner. Nynorsk. 9-13 år.

Tom Gates. Fantastiske unnskyldninger og Alt er helt topp (nesten). (L. Pichon). To nye bøker i dagbokserien. Humoristisk. 6-12 år.

Frank Einstein og antimateriemotoren. (Jon Scienszka). Internasjonalt kjent bok for å få gutter til å lese. Humor og teknikk. Ekte vitenskap. 9-13 år. En pingles dagbok møter Big bang theory.

Superbitchene driter seg ut. (A. Audhild Solberg). Andre bok i serien. Mer om samme hovedperson. Ikke fullt så bra bok som den første boka.

Happy Ending, liksom? (Nina E. Grøntedt). Fjerde boka om Oda. Hun har nå begynt på ungdomsskolen. Jentene i dream-team bestemmer. Om forholdet til en gutt i 9. klasse.

Ormeegget (Alexander Løken). Bok nummer to. Første boka var Trollskallen. Samme hovedperson og stil. Nå er det ikke lenger i de dype skogene, men ute i havgapet. Om nordisk mytologi. Drauger. Midgardsormen. 9-12 år.

 

 

 

 

 

 

Nye bøker

En ny bloggpost om bøker og litteratur jeg har lest i det siste.

I medlemsbladet til Landslaget for norskundervisning (LNU) er temaet «Norskfaget 125 år». Her er det fire temaartikler under dette temaet: «Norskfaget og skjønnlitteraturen», «Norskfaget i framtida», Noen diskurser i norskfaget 1970-2010″ og «Norskfagets lærebøker i et historisk perspektiv». I tillegg er det flere andre artikler i medlemsbladet.

12

Fra LNUs norskbokklubb har jeg fått boka «Film og fortelling» av Audun Engelstad. En interessant bok som tar for seg filmanalyse: Filmnarratologi handlter om hvordan det fortelles på film, hvilke virkemidler som anvendes, og hvordan fortellergrepene fungerer.

13

 Fra Ibby Norge har jeg fått medlemsbladet «Barnebokforum» (Nr 1 – 2015).  Barnebokforum er en frivillig organisasjon som har som mål å spre kunnskap om god barne- og ungdomslitteratur. Dette er den norske delen av International Board on Books for Young people.

I dette medlemsbladet finner man en rekke artikler som omhandler elektroniske bøker. Det blir presentert norske tilbydere av bøker og tekniske løsninger. Et veldig interessant blad, med mye nyttig informasjon om tilstanden for elektroniske barne- og ungdomsbøker i Norge i dag.

11Men i og med at det har vært påske, har jeg også lest litt krim. Anthony Horowitz’ «Moriarty» er en kriminalroman som tar oss med tilbake til Sherlock Holmes sin verden. Noen dager etter at Sherlock Holmes og hans erkefiende Moriarty falt ned i fossen «the Reichenbach Falls», kommer Pinkerton-agenten Fredrick Chase til Europa fra New York. Etter Moriartys død har en ny kriminell mesterhjerne tatt plass. Chase får hjelp av inspektør Jones ved Scotland Yard, og de må «forge a path through the darkest corner of the capital to shine a light on this shadowy figure, a man determined to engulf London in a tide of murder and menace». Dette er god, klassisk, britisk krim. Anbefales! Horowitz er forøvrig også mannen bak «Foyle», som har gått som påskekrim på NRK1 denne påsken.

Jeg har også lest Jo Nesbø sin siste bok «Blod på snø». Og jeg må vel si at det er den dårligste Nesbø-boka jeg har lest på lang tid.

Ellers fulgte jeg med på siste TeachMeet fra London, den 1. april. Dette ble streamet direkte via «Livestream» på TeachMeet London. Samtidig kunne man følge med på Twitter under emneknaggen #TMLondon.  I løpet av det to timers lange møtet, fikk vi oppleve en rekke interessante miniforedrag. Fikk tips både til aktuelle pedagogiske problemstillinger, og til nyttige undervisningsopplegg og pedagogiske nettsider. Anbefaler at man ser på streamen, og ser på de utlagte PowerPointene for eksempel hos http://cheneyagilitytoolkit.blogspot.co.uk/2015/03/tmlondon-10415.html.

Det var på dette møtet jeg fikk sett denne videoen som er en reklamefilm som handler om lesehastighet: Speed reading. Honda – Keep Up.

Skolebibliotek og bøker

På skolen jeg jobber på er vi nå i full gang med å pusse opp skolebiblioteket: Vi monterer nye hyller i stedet for de gamle hyllene vi hadde av ulik kvalitet og utseende. Vi får også nytt gruppebord, småskap og 10 saccosekker (Bean bag).

Det er mye jobb, mange bøker som skal flyttes på og organiseres på nytt i nye hyller. I tillegg er det mye annet som også må ordnes (maling og sparkling osv). Men resultatet blir bra til slutt tror jeg: Det blir i alle fall et helt annet rom 🙂

1

Jeg tenkte også for 2015 å blogge mer om hva slags bøker (skjønnlitterære og fagbøker) jeg leser. Tenkte derfor å starte med disse ungdomsbøkene som jeg har kjøpt inn nå til biblioteket nå i januar:

Badboy: Steroid (Annette Münch) er en ungdomsroman som handler om Casper som begynner å trene og etterhvert begynner å bruke doping. Han blir en badboy, og han vikles inn i mer trøbbel enn han makter å håndtere. Boken er en realistisk og skremmende påminnelse om at å vokse opp med et økende kroppsfokus krever mange typer styrke.

Arrfjes (Terje Torkildsen) er en historisk ungdomsroman. Historien er lagt til 1812, og Danmark-Norge er på Napoleons side i krigen. Vi møter Ejner Tevig, en ung førstereisgutt på ei skute som møter et britisk skip i Nordsjøen. De bestemmer seg for å kapre det engelske skipet, dette burde de ikke ha gjort. Boka er skrevet på nynorsk.

Trollskallen (Alexander Løken) er en historisk spenningsroman for ungdom lagt til Kristiania i 1887. En mystisk hodeskalle blir funnet i Østerdalen, og en ekspedisjon sendes ut til villmarken. De skal på trolljakt! Vi møter hovedpersonen Edvard Frost, en 14 år gammel gutt som jobber hos professor Wolf. Sammen drar de på et spennende eventyr blant skremmende møter med skapninger de ikke trodde fantes.

I tillegg har jeg nå på nyåret lest tre voksenromaner også:

3Professor Hieronimus (Amalie Skram), Vekten av snøkrystaller (Thorvald Steen) og Äppelblom och ruiner (Marianne Ahrne), alle tre handler om sykdom i ulik grad.