Det ser ut til at vi går mot en spennende vinter; og vår: I alle fall hvis man tenker rent fagforeningsmessig.
Lærernes arbeidstidsavtaleperiode går nå ut; og det skal forhandles om en ny avtale. Og også denne gangen er det KS som er Utdanningsforbundets motstander. Men i motsetning til i 2006 da det siste gang ble forhandlet om ny avtale; virker det som om KS denne gangen har bestemt seg for en litt annen stil overfor lærerne: – Vi kommer ikke til å tilstrebe noe som framelsker konflikt, sier forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS til Kommunal Rapport. I 2006 satset KS derimot alt på konfrontasjon: – KS skjeller ut lærerne blogget jeg da om.
Det var Kristin Clemet som plutselig i 2004 overførte lærerne fra Staten til Kommunene; og i 2006 skulle så KS for alvor i gang med sin kommuneisering av lærerne. Og de ønsket å rasere lærernes arbeidstidsavtale til en avtale som lignet mer på den de andre arbeidstakerne i KS hadde: 7,5 timers arbeidsdag i 45 uker. Og de ville også oppheve leseplikten: Ingen spesifisering av undervisningstiden og tiden til for og etterarbeid. I praksis kunne det bety at man måtte undervise fra 8 til 16 hver dag; 45 uker i året.
Naturligvis ble det streik i 2006: En streik som ikke førte til så veldig mye mer enn at den tidligere arbeidstidsavtalen ble videreført; men med et lite tillegg om at man lokal kunne inngå egne avtaler som brøt den sentralgitte avtalen.
Avtalen vi har nå er som følger (Barneskolelærer): 1.687,5 timers arbeidsår over 39 uker, hvorav 1 ukes kurs- og kompetansehevingsdager. Dette gir en arbeidsuke på 43,25 timer; hvorav 33,22 er bundet til at man må være på skolen. 19,5 timer av disse er undervisning.
Det er særlig de 10,03 timene over de 33,22 timene KS lenge har irritert seg over; og som de lenge har ønsket å ta kontroll over. Dette er timer som en lærer tradisjonelt har brukt til for og etterarbeid.
I tiden etter 2006 har vi så på min skole forsøkt oss på «lokale arbeidstidsavtaler»: Nå i år endte det med at vi måtte jobbe en ekstra kurs- og kometansehevingsdag: Vi måtte ha 6 i stedet for de 5 vi får betalt for. Altså ikke de helt store forandringene fra den lokale til den nasjonale arbeidstidsavtalen.
Men likevel nok til at jeg fremdeles går og er irritert over å måtte ha jobbet en dag gratis; i motsetning til på andre skoler. Hvis man føler at man ikke har nok tid til å gjøre jobben innenfor den tiden man får betalt; er det da riktig at man som arbeidstaker må jobbe en dag ekstra for å få gjort jobben? Nei, mener i alle fall jeg. (Og det var til og med flere på min skole som ønsket å jobbe enda flere gratis dager).
I tillegg har vi måttet de siste årene fylle ut et detaljert skjema og levert til skolens ledelse som liksom skal vise når vi for eksempel skal ha møtetid; trinntid og elevsamtaler. Helt ned til minuttet. Slik at det går opp med det totale 33,5 timene. Skikkelig stoppeklokkesamfunn har det blitt. Men hele greia er jo bare på papiret: Det er jo bare en parodi. Møtene blir jo aldri lagt til det tidspunktet som står på mitt skjema; og det er jo også så mange av dem i løpet av ei uke at det går langt over den gitte «tidsramma». Det samme gjelder elevsamtalene. Man kan selvsagt levere inn et skjema og late som at man skal jobbe mindre neste uka: Men problemet er bare at neste uke er det like mye å gjøre mht møter og ting å gjøre. Så det blir bare på papiret likevel.
Men det jeg merker at jeg savner innenfor denne gjeldene arbeidstidsavtalen er tid til nok for og etterarbeid. Altså den vanlige, klassiske biten man gjør før og etter undervisning. Jeg synes at stadig mer av min tid (utenom undervisningstid) blir belagt med stadig flere møter. Sammenligner man det først året jeg jobbet med i år; er det nesten tre ganger så mye møter pr uke. Og det bare i løpet av noen få år (2002/2003). Tidligere hadde man mye mer tid til for og etterarbeid: Men realiteten i disse årene vi nå har hatt den gjeldene arbeidstidsavtalen er at stadig mindre tid brukes til for – og etterarbeid; og stadig større deler av tiden brukes til fellestid / møtetid.
Det nye i høst er at vi skal også fylle ut et vurderingsskjema på alle elevene før høstens konferansetime. Har egentlig gjort det før også; og jeg tror de fleste foresatte synes det er en bra ting. Men det nye nå er at det skal hjem før konferansen. Og i tillegg er det et veldig mye større fokus på den faglige vurderingen: Det er satt opp kartleggingsprøver som man må gjennomføre i de fleste hovedfag nå. Og dette skal selvsagt rettes; vurderes; og føres inn på skjemaet. Og det tar jo tid. Og hvorfra skal denne tiden tas?
Det har altså, bare i løpet av kort tid, blitt også på barneskolen et sterkt press på det å vurdere og kartlegge elevene. Og jeg synes ikke at dagens arbeidstidsavtale for barneskolelærerne tar høyde for dette.
I en nabokommune skulle man i vår innføre et lignende skjema. En lærer der fikk ikke startet med sine konferansetimer før i juni måned. Årsaken? Det tok så lang tid å kartlegge og så fylle ut de oppsatte skjemaene korrekt at man ikke kunne ha konferansetimene før i juni.
Lærere på ungdomsskoler og høyere opp har nedsatt undervisningstid fordi de må bruke så mye tid på vurdering: Spørsmålet er nok også om man som lærer på barneskolen ikke også snart må få noe nedsatt tid til all denne nye vurderingen. For hvis det ikke gis tid til det: Fra hvilken tid skal det tas? Skal man igjen kutte ned på det tradisjonelle for- og etterarbeidet for å få tid til all denne kartleggingen og vurderingen? Og antallet møter og fellestider blir det vel snarere flere av enn færre: Man må jo ha nye møter og samtale om hvordan de andre lærerne ser elevene i deres fag; jfr vurdering.
Nei, det blir en spennende vinter; og vår.
Men noe sier meg at KS ikke tenker å gi ved dørene denne gangen heller: KS ønsker ikke maksgrense for antall elever per lærer, og varsler en stram kommuneøkonomi i året som kommer. Og samtidig blir det stadig flere ufaglærte som jobber som lærere i skolene.
Får bare håpe at den nye lederen av Utdanningsforbundet ikke gir seg like lett som det har blitt gjort i de siste streikene vi har vært i.
